JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

Forsvaret må styrkes enda mer

Det må brukes enda mer penger på å øke forsvarsevnen, mener regjeringen.

Det må brukes enda mer penger på å øke forsvarsevnen, mener regjeringen.

Sissel M Rasmussen LO Media

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no

Saken oppsummert

Nato øker ambisjonene. Norge må følge opp.

Regjeringen lover å forplikte Norge til å øke forsvarsevnen ytterligere i tråd med Nato-sjefens nye ambisjoner. Dette var budskaper fra statsminister Jonas Gahr Støre fredag. Konkret dreier det seg om å bruke fem prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvarsrelaterte formål.

«Vi må gjøre mer for å trygge landet vårt og bidra til vår felles sikkerhet med våre allierte i Nato», sa Støre. Bakteppet er Russlands angrepskrig i Ukraina og krigene i Midtøsten. Siden fredag har sikkerhetssituasjonen dessverre blitt enda mer anspent. Det er nok å nevne USAs bombing av atomanlegg i Iran natt til søndag. Faren for eskalering er stor.

For ett år siden samlet Stortinget seg enstemmig om en ambisiøs langtidsplan for Forsvaret, og opptrappingen er allerede i gang. På toppen av dette kommer nå de nye Nato-ambisjonene. Dette blir tema når toppene i forsvarsalliansen møtes i Haag tirsdag og onsdag.

Nato-sjef Mark Rutte har antydet at fem prosent bør være realistisk å innfri innen 2032.

Den spanske regjeringen har allerede sagt nei til den nye målsettingen. Det blir altfor krevende, er beskjeden fra den kanten.

Det gamle Nato-målet, fastsatt i 2014, har vært å bruke to prosent på forsvarsutgifter. Alle medlemslandene oppfyller omsider dette, men nå er altså fem prosent det nye målet å strekke seg til.

Her snakkes det om en todelt mekanisme, der 3,5 prosent skal være målet for rene militære utgifter mens 1,5 prosent skal dekkes inn gjennom sivile tiltak som indirekte støtter opp under forsvarsevnen. Infrastruktur er ett eksempel på det siste.

Norge ligger an til å bruke 3,3 prosent av BNP på forsvarsutgifter i år. Dette inkluderer den norske støtten til Ukraina.

Norge kan riktignok bruke flere oljemilliarder på Forsvaret, men det vil være naivt å tro at vi dermed kan få i pose og sekk her til lands. Mer penger til militære formål vil ubønnhørlig bety at det blir mindre ekstra til andre gode formål.

Den store utfordringen blir å ha nok kompetent personell i Forsvaret. Det er å håpe at det kan bli et bredt flertall på Stortinget om en plan for hvordan det nye Nato-målet konkret kan følges opp her til lands.

Verden har blitt farligere og mer uforutsigbar. Da er det bra å ha en samlet Nato-allianse i ryggen. USA forlanger imidlertid en jevnere byrdefordeling. Europa, medregnet Norge, må derfor ta større ansvar for vår egen sikkerhet.

Warning