Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det ligger an til å bli uhyre spennende i høstens stortingsvalg.

Det er tilnærmet jevnt mellom blokkene. Høyre og Frp er også jevnstore. Ap holder stand som landets største parti, med god margin.

Jonas Gahr Støre ville ha kunnet fortsette som statsminister dersom denne målingen var valg.

Dette er det kortfattede bildet som kan leses ut av den ferske partimålingen som Opinion har utført for FriFagbevegelse. Målingen viser knapt rødgrønt flertall.

Men bildet kan fort forandre seg dersom for eksempel KrF klarer å karre seg over den magiske sperregrensen på fire prosent.

På denne bakgrunnen har Høyre-leder Erna Solberg et lønnlig håp om å kunne gjøre comeback som statsminister til høsten.

Målingen vil være en vitamininnsprøytning på langhelgens landsmøte i Høyre. Panikk er plutselig snudd til optimisme, for Høyre kan igjen bli det største partiet på borgerlig side.

Frp har nemlig falt 6,5 prosentpoeng på to måneder og er nå jevnstort med Høyre, begge plassert rett under 20-tallet. Strategene i Høyre minner om Senterpartiets nedtur i 2021 og hinter om at det samme kan skje med Frp i år.

Sp falt fra rundt 20 prosent i januar til 13,5 prosent ved valget dette året.

Dersom Høyre igjen blir større enn Frp på målingene utover våren vil Erna Solberg styrke seg som borgerlig statsministerkandidat. Da kan ikke lenger Frp peke så aktivt på Sylvi Listhaug som partiets kandidat.

Dermed vil det i større grad bli statsministerdueller mellom Erna og Jonas.

Men Høyre må kjempe på flere fronter. Det store dilemmaet ligger i forholdet til Frp.

Erna Solbergs mulighet til å komme i fokus øker dersom Høyre blir større enn Frp på måling etter måling. Samtidig må Frp bli stort nok til å sikre borgerlig flertall.

I tillegg vil det hjelpe på dersom KrF og Venstre kommer over sperregrensen.

Høyres strategi er å snakke om egne løsninger og vise kontrasten til Arbeiderpartiets politikk. For å lykkes må Erna Solberg & co hente velgere fra rød side og ikke minst blant tvilerne som stemte Høyre i 2021.

Høyre har imidlertid størst potensial blant tidligere H-velgere som har rømt til Frp, men disse må lokkes uten å angripe Frp direkte.

«Vi kommer ikke til å krangle med våre samarbeidspartier», sier Høyre-nestleder Henrik Asheim. Lett å si, men ikke like lett å lykkes med.

Strategene i Høyre innrømmer at det har «kostet» å slippe fram bredden av partiets fremste politikere i det politiske ordskiftet.

Frp har nemlig lyktes godt med å bruke Sylvi Listhaug på nesten alle saksområder. Nå «svarer» Høyre med å kjøre fram Erna Solberg på et bredt felt. Erna er den kjente stjerna som nå skal skinne for alt hun er verdt fram til valget.

Det er interessant å se de lange linjene i partienes oppslutning. Og her er det nok å kikke to år tilbake i tid. Da hadde Høyre 36,9 prosent på Opinions måling.

Arbeiderpartiet lå på 15,5 prosent, mens Frp måtte ta til takke med 12,2. Men det var da, og ikke nå.

Kontrasten er stor til senvinteren 2025. Det politiske bildet endret seg dramatisk på under ei uke i februar.

Jonas Gahr Støre sendte indirekte Senterpartiet ut av regjeringen, lanserte fastpris på strøm og fylte opp med nye Ap-statsråder. Og med Jens Stoltenberg som kronen på verket.

Gjennom disse tre grepene styrket Ap seg, både internt og ikke minst blant velgerne. Ap-pilene skjøt ti prosentpoeng i været på målingene. Etter stabilt borgerlig flertall over lang tid ble det plutselig ganske så jevnt.

Bakgrunnstallene i forrige måneds Opinion-måling viser at Ap vokste på bekostning av rødgrønne venner. Mars-målingen forteller at Ap nå henter tilbake en god del tidligere velgere som har vært i tvil.

Når kaka med velgere på denne måten blir større, taper Frp prosentmessig terreng uten å miste en eneste stemme.

Frp er også tilnærmet fullmobilisert med en lojalitet på over 80 prosent tilslutning fra tidligere velgere. Sylvi Listhaug har derfor små lettkjøpte reserver å kunne mobilisere.

Det blir også interessant å følge med på hvordan det går med de andre partiene, spesielt med hensyn til sperregrensen som avgjør om småpartiene får en minigruppe på Stortinget eller ender opp med en mellomstor gruppe.

På den ferske målingen ligger Sp og Venstre i så måte faretruende lavt, mens både KrF og MDG ligger under den magiske grensen. Rødt har plassert seg betryggende på 6 prosent, mens SV går merkbart fram og havner på 9,2.

Det er generelt lettere å få tilbake tidligere velgere som er i tvil enn å få tilbake velgere som nå peker på andre partier. Her er det KrF som har størst potensial, tett fulgt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

I en urolig tid med ordinær krig i Ukraina og Midtøsten pluss handelskrig i regi av USAs president blir naturlig nok trygg styring en viktig faktor for norske velgere.

Dette vil trolig kunne gi Arbeiderpartiet og Høyre et såkalt styringstillegg på hver side av midtstreken i norsk politikk.

Men den politiske dragkampen om å håndtere de norske følgene av disse krigene bør føres med blanke våpen.

Her synes jeg flere borgerlige partiledere har sauset sammen likt og ulikt når det argumentere for å redusere formuesskatten.

Ifølge Frp-leder Sylvi Listhaug er viktig å få fjernet denne skatten «for å sikre at vi får vekst, utvikling og investeringer i en tid der sikkerhetssituasjonen er farligere enn på lenge».

Det er en ærlig sak å gå inn for å redusere formuesskatten med argument om at det straffer norske eiere, men det er uredelig å argumentere med at vi lever i en usikker verden.

Politikerne har her grovt sett tre valg.

Lavere formuesskatt må kompenseres gjennom å øke andre skatter, kutte i utgiftsposter på statsbudsjettet eller øke bruken av oljepenger. Så enkelt er det.

Panikken må ikke ta overhånd. Høyres landsmøte må vise at partiet er de voksne i det borgerlige rommet.