Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Mange bedrifter sliter med rekordhøye strømutgifter. Sjefen i bransjeforeningen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, etterlyser en ekstraordinær støtteordning som kan hjelpe små og mellomstore bedrifter med strømregningene. EUs konkurranseregler tillater at det kan gis såkalt bagatellmessig støtte på inntil 2 millioner kroner over tre år.

Det meldes om en akutt situasjon for mange små og mellomstore bedrifter. Renserier, vaskerier og støperier er typiske eksempler. Slike bedrifter var ett av temaene i NRK-programmet «Debatten» torsdag kveld. Representanter for regjeringen glimret dessverre med sitt fravær. Regjeringen må snarest komme ut av tenkeboksen og presentere et opplegg i tråd med ønskene fra sjefen i Norsk Industri. Høyre er allerede på banen med et slikt forslag.

Regjeringen har blitt presset fra skanse til skanse i dette spørsmålet. Relativt raskt kom det på plass et ubyråkratisk system for å dempe strømregningene til vanlige husstander. Støttesatsen er nå justert ytterligere opp slik at staten nå tar 80 prosent av husstandsregninger som overstiger et snitt på 70 øre per kilowattime. Videre har landbruket og veksthusnæringen fått en tilsvarende ordning. Det samme gjelder frivillige organisasjoner.

Men næringslivet ellers har ennå ikke fått hjelp til å betale de mangedoblede strømregningene. De store bedriftene innenfor den kraftkrevende industrien klarer seg rimelig bra siden de har langsiktige avtaler på spesielle vilkår. Men for mange små og mellomstore bedrifter blir det vanskelig å dekke inn dagens høye strømregninger. Det gjelder spesielt der hvor strøm er en viktig innsatsfaktor i virksomheten. Strømsjokket fører til mange permitteringer, i verste fall til konkurser.

Vi må ha to tanker i hodet samtidig. Det må tenkes langsiktig for å unngå liknende strømsjokk i framtiden, men nå gjelder det først og fremst å løse den akutte situasjonen. Vi er i en ekstraordinær situasjon med rekordhøye strømpriser. Et talende eksempel er Renseriservice på Brumunddal, som fikk en desember-regning på 80.000 kroner – mot normalt et månedssnitt på 30.000 kroner.

Derfor må regjeringen komme med ekstraordinær strømhjelp på bredere front. Bedrifter må kunne søke om støtte for deler av strømregningen. Kompensasjonen bør begrenses til bedrifter der strømutgiftene utgjør en høy andel av omsetningen. Høyre har foreslått en samlet ramme på 2 milliarder kroner. Det gir en pekepinn på omfanget.

Regjeringen må snarest gå i dialog med de mest aktuelle bransjene for raskt å bli enige om omfanget og innretningen på en slik støtteordning. Bedrifter som nå er ekstra hardt rammet av høye strømpriser trenger hjelp. Ordningen blir neppe perfekt, men det bør være mulig å finne fram til noe som er enkelt og rimelig treffsikkert. Det beste må ikke bli det godes verste fiende.