Amund Hestnes Paulsen, Jussbuss 

1. januar 2022 ble lønnstyveri og grovt lønnstyveri gitt egne straffebestemmelser. 

Formålet var for det første å beskytte særlig sårbare arbeidstakere. Samtidig var det et ønske om å motkjempe at legitime virksomheter skulle utkonkurreres av useriøse aktører som med vilje underbetaler arbeidstakerne sine.

Siden kriminaliseringen av lønnstyveri har kun én arbeidsgiver blitt straffedømt, men dette er ikke fordi det ikke finnes arbeidsgivere som bryter loven.

I løpet av 2023 registrerte vi i Jussbuss 269 saker om lønn, overtidsbetaling, feriepenger og lønnstrekk.

Økokrims statusrapport om Arbeidslivskriminalitet fra mars 2023, viser i tillegg at majoriteten av tipsene om A-krim politiet mottok i perioden september-desember 2022 omhandlet lønnstyveri. Det er altså ikke slik at lønnstyveri ikke fortsatt er et problem i det norske arbeidslivet.

Når ingen straffes for lønnstyveri, blir kriminaliseringen betydningsløs.

Useriøse aktører vet at de fleste arbeidstakere ikke har kapasiteten til å politianmelde lønnstyveri, og står derfor fritt til å spare inn penger ved å misbruke sårbare arbeidstakere som ikke er kjent med rettighetene sine. Det bør derfor være et mål å flere lønnstyveri-saker inn for domstolene.

Jussbuss mener at en av hovedårsakene bak mangelen på domfellelser er at mange arbeidstakere utsatt for lønnstyveri faller av i lønnsinndrivelsesprosessen.

For hver enkelt arbeidstaker er det å drive inn lønnen de har jobbet for en langt større prioritet enn det å få arbeidsgiveren straffet. Denne prosessen er både lang og kronglete å gå igjennom for privatpersoner.

Prosessen for å drive inn lønn er den samme som ved alminnelige pengekrav, altså hvis man eksempelvis er svindlet på Finn.no. Sakene kan ende opp i forliksrådet, som ofte har en saksbehandlingstid på over tre måneder.

Videre kan er man ofte nødt til å levere et tvangsgrunnlag fra Forliksrådet til Namsfogden for å drive inn pengene fra arbeidsgiver.

Er det ikke penger å inndrive må arbeidsgiver slås konkurs, og i verste fall får man kun deler av kravet dekket av NAV Lønnsgaranti hvis kravet ikke kan dekkes ved konkursboet.

Jussbuss tror at det å gjøre det enklere for arbeidstakere som er utsatt for lønnstyveri å kreve inn penger, gjør at flere har kapasitet til å politianmelde slike saker.

Vi ønsker derfor at staten skal overta som kreditor på åpenbare lønnskrav. Dette betyr at en arbeidstaker går til staten for å få utbetalt lønnskravet, og at staten skal ta over ansvaret for å inndrive pengene.

Dette vil gjøre at arbeidstakerne slipper den lange prosessen ved å inndrive penger, og dermed vil ha større kapasitet til å anmelde saken til politiet. 

Det vil i tillegg være prosessøkonomisk, ettersom mange arbeidsgivere vil gi seg allerede før forliksrådet dersom staten tar over som motpart.