Kjell Werner

Planen som ble lansert i fjor sommer er oppgradert for å kunne møte konkurransen fra USAs grønne satsing.

«Vi skal kutte utslipp i et raskt tempo og sikre at Norge forblir et attraktivt sted å investere i og legge grønn industri til», sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Han skryter av at de fleste av tiltakene som ble skissert i fjorårets veikart er gjennomført eller igangsatt.

Næringsministeren varsler fem nye tiltak for å styrke arbeidet med grønn omstilling.

* Regjeringen vil bla opp én milliard kroner over fem år for større batteriprosjekter.

* Videre tas det sikte på at norske hydrogenprosjekter skal komme inn under systemet til EUs hydrogenbank.

* Ordningen Grønt industriløft får flere penger å rutte med.

* Staten vil gi flere lån på markedsmessige vilkår.

* Regjeringen skal også kartlegge risiko og sårbarhet i de globale forsyningslinjene.

Bakgrunnen er det faktum at USAs nye lovfestede grønne omstilling trådte i kraft 1. januar i år.

Her gis det store subsidier. Flere norske aktører har latt seg friste av USA-pakken framfor å etablere seg i Norge. Spørsmålet er om pipa får en annen lyd når den norske regjeringen styrker satsingen her til lands.

Det hører med til historien at Norge allerede satser betydelig og i sum kan matche USAs subsidier relativt sett.

Det er et tankekors at liberale USA bruker subsidier på bred front, mens Norge velger målrettede ordninger pluss lån på markedsmessige vilkår.

«Istedenfor å fordele skattekreditter og driftssubsidier bredt utover, også til prosjekter som kanskje ikke er så gode, kan staten heller bidra til teknologiutvikling og ta en større del av risikoen for de aller mest lovende prosjektene», forklarer Vestre.

Regjeringen må gi gode rammebetingelser og spille på lag med EU.

Mye av den grønne omstillingen vil imidlertid komme av seg selv, rett og slett fordi slike prosjekter over tid blir lønnsomme.

Hovedansvaret og den store risikoen må derfor fortsatt ligge i private hender. Batterisatsingen er i så måte et godt eksempel. Her stiller staten med én milliard mens private bidrar med 17 milliarder.

Regjeringen synes å velge en fornuftig tilnærming.

Det er bedre å satse målrettet enn å kaste penger etter alle mulige og umulige prosjekter. Utfordringen er at flere av ordningene ikke blir konkretisert før i statsbudsjettet for 2024, som legges fram i oktober.

Det er å håpe at det er grønt lys i enden av tunnelen og at det ikke er for langt fram dit.