Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Mandag fikk vi fasiten for Samordna opptak til høyere utdanning. Kjønnsgapet mellom kvinner og menn fortsetter å vokse. Kvinner er i flertall på nesten alle studieretninger.

60,7 prosent av dem som får studieplass til høsten er kvinner. Det er 0,5 prosent mer enn i fjor og den høyeste kvinneandelen på ti år. Størst er forskjellen i veterinærstudiet. Der er det bare åtte prosent menn. På den annen side er det noen få områder hvor menn er i flertall. Det gjelder de nye idrettsstudiene, teknologifag og ingeniørstudier.

«Dette er som forventet», sier ministeren som har ansvar for høyere utdanning, Ola Borten Moe (Sp), i en kommentar til kjønnsforskjellene. Han begrunner dette med at «sånn har det vært de siste årene». Vi må 20-30 år tilbake i tid for å finne en rimelig lik gjennomsnittlig fordeling mellom kvinner og menn.

Lise Lyngsnes Randeberg i fagforbundet Akademikerne mener at det store kjønnsgapet er et stort samfunnsproblem. Hun peker på at det faktum at kvinner er i overveldende flertall blant dem som studerer medisin og psykologi. Denne ubalansen vil naturlig nok forplante seg til arbeidslivet. Og da blir det et problem når pasienter ønsker seg lege eller psykolog av samme kjønn som dem selv.

Hva kan vi så gjøre for å få en bedre kjønnsbalanse på de ulike studieretningene? En løsning er å kvotere inn det kjønnet som er underrepresentert. Arbeiderpartiets Elise Waagen er blant dem som tar til orde for å bruke kvotering i større grad enn det som i dag er tilfellet. På kort sikt kan kvotering være en farbar vei. Men dette blir som å sette et plaster på et verkende sår. For å få en varig løsning må vi ta ondet ved roten. Og det er lettere sagt enn gjort.

Mange av svarene finner vi i Stoltenberg-rapporten som ble lagt fram for over tre år siden. Camilla Stoltenberg ledet arbeidet med utredningen som fikk navnet «Nye sjanser – bedre læring». Utvalget tok for seg kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Hovedkonklusjonen er at vi står overfor en samfunnsutfordring som krever tiltak.

Dette er de mest interessante funnene i Stoltenberg-rapporten:

• Jenter har bedre språkforståelse allerede før de begynner på skolen.

• Jentene har bedre avgangskarakterer i grunnskolen enn guttene.

• Nær 70 prosent av dem som får spesialundervisning er gutter.

• Jentene gjør det bedre enn guttene i videregående skole.

• Guttene dominerer blant dem som ikke fullfører videregående skole.

Helt siden 1914 har jentene egentlig gjort den bedre enn guttene i grunnskolen, kan vi lese. Og dette er et internasjonalt fenomen. Det er nemlig kjønnsforskjeller i gutters disfavør i samtlige OECD-land, men Norge er blant landene hvor forskjellene i dag er størst. På den annen side kan vi ikke skjære alle over en kam. Statistikk og gjennomsnitt vil fort skjule at det er mange gutter som gjør det bra på skolen. Men det interessante er at de flinke er i mindretall.

Kjønnsforskjeller er altså ikke noe nytt. Problemet er at konsekvensene av disse forskjellene er større i dag enn de var i tidligere tider. Og konsekvensene vil bli enda større i årene framover, for elevene skal ut i et arbeidsliv som i økende grad stiller større krav til kompetanse. Da blir høyere utdanning og annen spesialisering enda viktigere.

Tidlig innsats og livslang læring er stikkord for å møte disse utfordringene. Problembeskrivelsen har vi. De konkrete løsningene er det vanskeligere å skissere. Men det som synes helt klart er at vi må starte allerede i barnehagen. Tidlig innsats i barnehagen og barneskolen er helt avgjørende.

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil kjønnsforskjellene i høyere utdanning fortsette å øke. I 2040 forventer SSB at 61 prosent av mennene og 89 prosent av kvinnene i arbeidsstyrken vil ha høyere utdanning. Samtidig vil behovet for arbeidskraft øke i typisk kvinnedominerte yrker, mens det vil minke i de mannsdominerte yrkene.

Mange menn kan derfor fort havne i et såkalt utenforskap. Og da er dessverre veien til selvmord gjerne kort. Der topper nemlig menn den dystre statistikken. På den annen side gjør mange menn karriere i næringslivet og kaprer dermed de fleste toppjobbene. Skoleflinke kvinner taper ofte i konkurransen med Gutteklubben grei. Men det blir en avsporing å snakke om topplederne, for de utgjør bare en brøkdel av mennenes sfære.

Stoltenberg-utvalget kom med 64 klare anbefalinger. Bare et fåtall av dem er så langt fulgt konkret opp. Flere av forslagene er også politisk omstridte. Atter andre er kostbare. Gratis førskole til alle femåringer er i den sistnevnte kategorien. Fleksibel skolestart er derimot lettere å gjennomføre. Heldagsskole for alle elever på første til fjerde trinn bør vurderes. Det kan åpne for å gjøre ferdig lekser i skoletiden. Et ellevte frivillig skoleår mellom grunnskole og videregående er også noe som kan ha mye for seg.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) har varslet at regjeringen vil sette ned et nytt mannsutvalg. Det er et fornuftig grep som regjeringen skal ha honnør for. Mannsutvalget må ta guttekrisen på alvor. Videre må regjeringen ta konkrete grep. Rapporter må ikke legges i skuffen.

Skolen må i større grad fange guttenes situasjon. Leksehjelp kan eksempelvis hjelpe. Det er selvsagt ikke et problem at jentene gjør det bra, men skolen må bli bedre til å løfte guttene. Her er det ingen motsetning.

Likestilling er ikke bare en kvinnekamp. Både kvinner og menn har det best i likestilte samfunn. Samtidig må guttene skjerpe seg. Men de trenger politisk hjelp på veien. Guttene kan ikke være dømt til å tape.