SIDSEL VALUM (tekst)

sidsel@lomedia.no

– Kjønnsforskjeller i skolen er ikke noe nytt, men konsekvensene er mye større i dag og konsekvensene vil bli større i årene som kommer, fordi elevene skal ut i et arbeidsmarked som stiller stadig økende krav til kompetanse, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, da han mandag denne uka fikk overrakt rapporten «NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp» av lederen i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, som har ledet utvalget.

Guttene sliter mest – ti prosent får spesialundervisning

Rapporten dokumenterer at det er tydelige forskjeller mellom hvordan jenter og gutter presterer på alle nivåer i utdanningssystemet. At guttene sliter mer enn jenter i dagens skole illustreres også av at gutter utgjør 70 prosent av dem som får spesialundervisning. Ti prosent av alle gutter i grunnskolen får spesialundervisning, mot fem prosent av jentene.

– Grunnskolepoeng er veldig viktig i vår utredning fordi det er et av de få klare målene vi har for skoleprestasjoner i utdanning. Vi er bedt om å se på skoleprestasjoner, ikke alt ved skolen, sa utvalgsleder Camilla Stoltenberg, da hun la fram rapporten på Eiksmarka skole i Bærum.

Skoleprestasjoner målt i grunnskolepoeng (definert som gjennomsnittet for undervisningsfag med standpunkt- og eksamensfag multiplisert med ti – der ti er lavest og 60 høyest) viser at jenter systematisk presterer bedre enn gutter.

– Nesten to og en halv ganger så mange jenter som gutter har femti grunnskolepoeng eller mer. Da er det ikke så rart et det blir flere jenter på de studiene det er vanskelig å komme inn på. Vi ser tilsvarende for poeng fra videregående skole, sa Camilla Stoltenberg.

I den andre enden av skalaen viser statistikken at de er to og en halv ganger så mange gutter som jenter som har 30 grunnskolepoeng eller mindre.

Høyere utdanning

Tendensen gjenspeiles i høyere utdanning. 65 prosent som fullførte medisin og jus og over 70 prosent som fullførte veterinærmedisin, odontologi og farmasi i 2018 var kvinner.

Camilla Stoltenberg la også fram statistikk fra Kunnskapsdepartementet som viser at det er økning i antall søkere som ikke får plass i høyere utdanning.

– Det ser ut til å være en kraftig økt kamp om plassene, sa hun.

Antall kvalifiserte søkere til høyere utdanning uten studieplass har gjort et stort byks siden 2014. I 2018 var det rundt 17.000 personer.

– Vi ikke vet om det er flere gutter enn jenter blant dem, men det er grunn til å tro det, sa Camilla Stoltenberg.

– Det ser ut til at dimensjoneringen av utdanningskapasiteten ikke er stor nok, og det vil være interessant å se hvilken betydning det har for kjønnsforskjeller, sa hun.

Hun viste også til at det årlig er stabilt rundt 8.000 søkere som ikke får læreplass og at sju av ti av dem er gutter.

Ifølge SSB vil kjønnsforskjellene i høyere utdanning fortsette å øke. I 2040 forventer SSB at 61 prosent av menn og 89 prosent av kvinner i arbeidsstyrken vil ha høyere utdanning, slås det fast i rapporten.

Frykter mer utenforskap blant menn

Camilla Stoltenberg viste til beregninger fra SSB som tyder på at arbeidslivet i økende grad vil etterspørre formell kompetanse, samtidig som det forventes at sysselsettingen vil øke i det som i dag er kvinnedominerte næringer og minske i det som er mannsdominerte næringer.

– Mye tyder også på at det har oppstått ulike former for utenforskap for en stor gruppe menn og at dette er knyttet til utdanningsnivå. Det er i liten grad sett på årsakssammenhenger, og det bør man gjøre, sa hun.

Hun viste også til at det er flere menn med lav utdanning som er barnløse enn blant dem med høy utdanning, langt flere menn over 45 år som er barnløse enn kvinner i samme alder og at forskjellene har økt de siste tretti årene.

– De viktigste konsekvensene av kjønnsforskjeller i utdanning ligger foran oss i tid og er derfor usikre. Det er grunn til å regne med at disse forskjellene vil ha stor betydning for enkeltindividene og for den videre utviklingen av det norske samfunnet, sa Camilla Stoltenberg.

– Nei, kvinnelige lærere har ikke skylda

Utvalget mener at vi vet for lite til å konkludere om årsakene til kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner, og etterlyser mer forskning.

Studier fra Norge og andre nordiske land gir ikke grunnlag for å peke på at foreldrene går fra hverandre eller at det å vokse opp med en aleneforsørger kan være årsak til forskjeller i skoleprestasjoner mellom gutter og jenter, ifølge Camilla Stoltenberg, selv om det finnes undersøkelser fra USA som peker i den retning.

– Noe av det vi hører oftest er at det er så mange kvinnelige lærere i skolen og at det samme gjelder i barnehagene. Jeg vil gjerne knuse myten om at det er en bakenforliggende årsak, om det er en forsterkende årsak klarer jeg ikke si noe om, men det er ingen ting som tyder på at det ligger til grunn, sa Camilla Stoltenberg.

64 forslag til tiltak

Utvalget konkluderer med at kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner og i utdanningsløpet er en samfunnsutfordring som krever nye politiske grep og tiltak. Utvalget foreslår hele 64 tiltak for å minske kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner.

Blant dem trakk hun fram noen:

• Gratis førskole til alle femåringer, for å få med også de barna som ikke går i barnehage.

• Fleksibel skolestart (støttes av mindretallet i utvalget på fem av elleve).

• Heldagsskole for alle elever fra første til fjerde trinn, uten å utvide timetallet. Skoletimene skal spres utover en større del av dagen og elevene skal kunne gjøre lekser og skolearbeid ferdig i skoletiden.

• En lovfestet alternativ trenivås støttemodell for spesialundervisning der det først gis tilpasset støtte i ordinær undervisning, og dersom det ikke er tilstrekkelig intensiv opplæring i kortere perioder og deretter, om nødvendig, spesialundervisning etter sakkyndig vurdering. Nivå en og to skal prøves ut før det eventuelt gis spesialundervisning.

• Spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder og lovkrav om at enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp for barn under skolepliktig alder eller enkeltvedtak om spesialundervisning i grunnopplæring skal utløse rett til støtte fra personell med relevant pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse i åtti prosent av vedtakstimene.

• Lærerspesialist i begynneropplæringen i hver barneskole.

• Krav i kommuneloven om flerfaglig samarbeid kombinert med at detaljerte bestemmelser i særlovgivningen om bestemte oppgaver, funksjoner og tjenester oppheves.

• Minst fem valgfag i grunnskolen. Utprøving av modeller for å øke timetallet i valgfag på ungdomstrinnet.

• Innføring av ny måte å beregne grunnskolepoeng på som vektes etter timetall i fagene.

• Utforskende skoleår som et parallelt forslag til et 11. skoleår mellom grunnskole og videregående skole. Gjerne i samarbeid med folkehøyskolene. Det har vært et populært tiltak i Danmark, som nær femti prosent av danske elever har benyttet.

• Lovfestet rett til læreplass og krav om opsjonskontrakter for minst halvparten av elevene som starter på Vg1 i yrkesfag. Opsjonen skal gi fylkeskommunen en rett til å fylle en læreplass.

• Økt lærlingtilskudd og rett til fylkeskommunene til å disponere lærlingstilskuddet fritt mellom bransjer.

• Nasjonalt register for forløpsdata fra barnehage og grunnopplæring.

• Forskningsbasert kartlegging av barns utvikling ved fire og seks års alder.

• Nasjonale prøver i lesing og regning på tredje trinn og skriving på åttende trinn.

• En forskningsbasert undersøkelse i stedet for den årlige Elevundersøkelsen.