JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

«Har dere gitt opp oss studenter, Fru regjering?»

Koronapandemien gjorde at jobben og inntekten utenom studiestøtten forsvant. Nå teller Karolina Byqvist på knappene om hun må gi opp masterstudiet. (Illustrasjonsfoto)

Koronapandemien gjorde at jobben og inntekten utenom studiestøtten forsvant. Nå teller Karolina Byqvist på knappene om hun må gi opp masterstudiet. (Illustrasjonsfoto)

Eirik Dahl Viggen

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Det snakkes nærmest daglig om nye krisepakker og tiltak som skal hjelpe hardt rammede bedrifter og privatpersoner gjennom krisen på en noenlunde oppreist måte. Men hvordan var det med oss studenter, igjen?

Jeg mener at dagens regulering av dagpengeordningen bidrar til forskjellsbehandling mellom permitterte arbeidstakere.

Med utgangspunkt i min egen livssituasjon som student, permittert og alenemor skal jeg forklare hvorfor.

Dagens regelverk

Hovedregelen etter folketrygdloven er at den som er under utdanning eller opplæring ikke har rett til dagpenger. I løpet av masterutdanningen min jobbet jeg 80 prosent inntil den 12. mars i år - rett og slett fordi jeg ikke maktet mer og siden jeg har aleneomsorg for en 5-åring. Men denne egentlig allerede umulige kabalen, er altså én av grunnene til at jeg ikke når opp til vilkårene for å få dagpenger etter dagens regelverk.

Etter at Covid-19 fikk sitt feste i Norge for alvor i mars, trådte likevel en midlertidig forskrift om dagpenger i kraft, som gir permitterte rett til å studere – hvis man ikke mottar støtte fra Lånekassen. Da må jeg bare spørre den det måtte angå; for hvem er 8000-9000 kroner, som utgjør støtten fra Lånekassen, nok til å leve av - især hvis man har barn og i tillegg er enslig (som undertegnede)?

De fleste vil ha stort behov for å jobbe i tillegg til studiestøtten. For min del var lønnsinntekten min hovedinntekt og støtten fra Lånekassen kun et supplement. Dessuten er tilbakebetaling av studiestøtten inntektsregulert, slik at hvis man tjener over en viss sum, vil tilsvarende sum av lånet forbli ett lån og ikke omgjort til stipend.

Følgelig får noen arbeidsledige mulighet for å kombinere studier og dagpenger og den foreslåtte videreføringen av forskriften fram til 1. juli 2021, åpner nå også for at samme gruppe permitterte har mulighet for å fortsette studiene i opptil ett år, i praksis hele videreutdanninger. Noe som i grunnen er positivt. Men det samme regelverket hindrer samtidig noen arbeidsledige, som oss allerede eksisterende studenter, fra å fullføre påbegynt utdannelse.

Studentar får ikkje dagpengar frå Nav: Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus

Har seks måneder igjen

I en e-post til Aftenposten/E24, skriver arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at «mange av dem som nå ufrivillig står utenfor arbeidslivet, ønsker å bruke tiden på å sørge for at de har relevant og tidsriktig kunnskap når de etter hvert skal tilbake til den gamle jobben sin. Samtidig er mange avhengige av dagpengeutbetalingene for å få hverdagen til å gå opp. Denne løsningen vil være bra både for den enkelte arbeidstager, for arbeidsgivere og for samfunnet i stort».

Dette tolker jeg som en grunnleggende anerkjennelse av verdien av oppdatert og solid utdanning, og samtidig det reelle behovet for økonomisk trygghet i en ustabil tid. Men som en konsekvens av tiltakene i forbindelse med koronakrisen er det dessverre mange som helt kommer til å miste jobben sin og utdanning blir derfor enda viktigere.

For min del førte kombinasjonen av fulltidsstudier, jobb og studiestøtte til avslag på dagpengesøknaden. I vedtaket fra Nav ble jeg fortalt at dersom jeg avsluttet studiet mitt og dokumenterte dette, kunne Nav revurdere min søknad om dagpenger. Jeg har per i dag seks måneder igjen til fullført master i offentlig administrasjon og styring. Jeg kan ikke se at en regulering som den i dag, står i harmoni med regjeringens mål om «flere i arbeid og færre som mottar trygd» og ønsket om at flere skal ta høyere utdanning. Regjeringen omtaler kompetanseheving og utdanning som god samfunnsøkonomi. Jeg jobber i hotell- og restaurantbransjen, som er i stor krise som følge av Covid-19 og som står foran massive oppsigelser, noe som betyr at ingen ansatt er skjermet mot en eventuell oppsigelse.

Følgelig kan jeg altså risikere å stå arbeidsledig innen neste sommer og hvis jeg hadde fulgt føringene fra avslagsvedtaket til Nav, hadde jeg i tillegg droppet ut av utdanningsløpet mitt. Dette burde også være en grunn for åpne for at alle studerende permitterte, som oppfyller øvrige krav, skal ha rett til dagpenger.

Forsker: – Hvis inntaket av lærlinger er dødt i ett eller to år, får det drastiske konsekvenser

En forutsigbar hverdag

Utgangspunktet i folketrygdloven er at utdanning er ”uforenlig med rett til dagpenger fordi det vil stride mot intensjonen med dagpengeordningen å finansiere ordinær utdanning med dagpenger. Det ville dessuten føre til en urimelig forskjellsbehandling mellom personer som har tjent opp rett til dagpenger og personer som må finansiere utdanningen gjennom lån eller annen selvfinansiering”. Dagens ordning - om enn midlertidig – gir ansatte som har vært i fulltidsjobb i tiden før permittering, mulighet til å begynne å studere ”på statens bekostning”. Samtidig mister de ansatte som tidligere har sjonglert studier og jobb og mottar studiestøtte, hele arbeidsinntekten sin over en natt og skal på ubestemt tid leve på studiestøtte. Det vil jeg driste meg til å konstatere er forskjellsbehandling, men fra et omvendt perspektiv. Og det er skikkelig demotiverende for oss studenter.

På nav.no tydeliggjøres det at studenter som mottar støtte fra Lånekassen kan søke om et tilleggslån fra Lånekassen på 26 000 kroner. Studenter som kan dokumentere at de har mistet inntekt som følge av koronapandemien, får 8 000 kroner av dette lånet omgjort til stipend. La oss si at corona-pandemien varer til godt over nyttår. Da vil arbeidstakere/studenter som ble permittert den 12. mars få en økonomisk kompensasjon i form av ett lån på cirka 2 600 kroner per måned, hvis nå pandemien – høyst usannsynlig - plutselig opphører etter årsskiftet. For de aller fleste arbeidende studenter, er denne summen langt fra sammenlignbar med den summen vanlige permitterte får utbetalt. De fleste – om ikke alle - av oss studenter jobber ved siden av studiene for å oppparbeide et sikkerhetsnett i form av trygdeytelser, i tilfelle sykdom eller andre uforutsette hendelser.

I det siste har media omtalt myndighetenes bekymring over studenter som sliter under pandemien. Min oppfordring til regjeringen er å først og fremst sikre studenter den samme økonomiske trygheten som andre permitterte under pandemien. Dette som et første skritt mot å skape en forutsigbar hverdag også for oss studenter.

Annonse
Annonse