Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det er intern strid mellom LO-forbund om og i tilfelle hvordan en ny ordning for Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor skal utformes. Dragkampen har foregått i flere år, og en løsning er helt i det blå.

Finansiering er den store nøtta, for arbeidsgiverne gir ikke ved dørene og regjeringen vil ikke ta hele regningen. Og Fellesforbundet har så langt satt seg på bakbeina.

Det ble høy temperatur da en ny utredning om AFP ble lagt på bordet under Arendalsuka. Rapporten var bestilt av Handel og Kontor, Norsk Arbeidsmandsforbund fra LO-familien og NHO Service og Handel.

Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, hadde lite til overs for utredningen. «Dette er fugler på taket. Vi vet hva vi har, men vet ikke hva vi får», sa Eggum til FriFagbevegelse.

Avtalefestet pensjon: Full AFP-krig mellom LO-forbundene

Eggum leder det største forbundet i privat sektor og har 160.000 medlemmer i ryggen.

Forbundet skal ha landsmøte i oktober, og der blir en eventuell ny tidligpensjon en sentral sak. Det har kommet inn 25 forslag om AFP. 

23 av dem inneholder et klart ønske om å beholde dagens AFP-ordning og tette noen sosiale hull i den. Bare ett av forslagene går inn for den reformerte løsningen som LO jobber for.

Eggum mener han har fått en klar marsjordre fra grunnplanet om å beholde dagens AFP-ordning. «Jeg, som har flest medlemmer i privat sektor, kan ikke ta ut folk i en streik på grunnlag av noe de ikke vil ha», sa han til Aftenposten.

Derfor har Eggum innkalt LO-leder Peggy Hessen Følsvik og LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad til tirsdagens forbundsstyremøte. Der får LO-lederen anledning til å sannsynliggjøre at det finnes grunnlag for en ny AFP-ordning. Det skal godt gjøres å overbevise Eggums flokk.

«Fellesforbundets stemme vil veie tungt», innrømmer LO-lederen overfor VG. Hun poengterer samtidig at det er LOs representantskap som i februar avgjør kravene for neste års lønnsoppgjør.

Det hører med til bildet at Stein Lier-Hansen i NHO-foreningen Norsk Industri gjør det klart at han ikke ønsker å gå i forhandlinger om en ny AFP-ordning. Men han vil trolig gå med på å tette noen hull.

875.000 arbeidstakere i privat sektor er sikret AFP-ordningen gjennom tariffavtaler.

To tredeler av kostnadene finansieres av de aktuelle bedriftene mens staten betaler den siste tredelen. Hovedregelen for å få AFP er at du må være ansatt i en AFP-bedrift sju av de ni siste årene før du fyller 62 år.

Dersom bedriften går konkurs rett før dette tidspunktet mister du muligheten til AFP. Dette er ett eksempel på svakheter i ordningen.

Avtalefestet pensjon har gjennomgått flere forandringer siden ordningen ble opprettet i 1988, forhandlet fram i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO.

AFP startet som en tidligpensjon for de typiske sliterne i arbeidslivet. Den gang kunne arbeidstakere i privat sektor ta ut AFP fra fylte 66 år, mens folketrygden ble utbetalt fra året etter.

Så har AFP blitt gradvis utvidet, via en tidsbegrenset ordning mellom 62 og 67 år til en livsvarig påplussing på folketrygden og andre pensjoner. Og siden 2011 har det vært mulig å jobbe videre og samtidig ta ut AFP så vel som folketrygd allerede etter fylte 62 år.

Parallelt med dette har ansatte i offentlig sektor hatt en litt annerledes AFP. Også den ble justert i 2011.

Bakgrunn: Les historien om AFP

Men nå er det altså AFP i privat sektor som det er dragkamp om. Allerede i 2017 startet LO og NHO på dette løpet, men partene har så langt ikke klart å bli enige.

En skisse med prinsipper for en ny modell er riktignok lagt på bordet, men finansieringen er ikke i orden.

Peggy Hessen Følsvik fikk marsordre på fjorårets LO-kongress, som vedtok at LO skal jobbe for en ny og reformert AFP innenfor stortingsperioden. En ny ordning må derfor være på plass før stortingsvalget i 2025. Det betyr i realiteten at slaget om ny AFP må stå i neste års lønnsoppgjør.  

LO-lederen har tydeligvis ikke gitt opp håpet, og nå har hun fått drahjelp fra utredningen som ble presentert onsdag.

Forbundsleder Christopher Beckham i Handel og Kontor har her fått dokumentert at mange bedrifter i servicesektoren betaler mye inn til AFP, men det er få i denne sektoren som får nyte godt av ordningen.

Arbeidsgiverne sier nei til å betale mer, og statens bidrag blir ventelig for beskjedent. Siden det legges opp til at mange flere arbeidstakere skal omfattes, vil AFP-utbetalingene til den enkelte i så tilfelle bli mindre enn i dag.

LO-medlemmene kan gå til streik i et forsøk på få arbeidsgiverne til å øke sine innbetalinger. Men en slik løsning vil sitte langt inne.

Dersom AFP-bedriftene blir pålagt en stor ekstraregning, vil disse bedriftene få en konkurranseulempe.

Flere bedrifter vil trolig vegre seg for å inngå tariffavtaler for å slippe billigere unna. Dermed vil det organiserte arbeidslivet stå svekket tilbake. Fagbevegelsen har mest å tape på et slikt scenario.

Og bakom det hele ligger dårlige politiske utsikter. Det er stor fare for at venstresiden taper stortingsvalget i 2025.

Et økt statlig bidrag til AFP fra Jonas Gahr Støres regjering neste år vil være en saga blott dersom Erna Solberg da gjør comeback som statsminister.

Fagbevegelsen, med LO i spissen, kan da gå på en dobbel smell.

Det realistiske, og mest fornuftige, er å flikke på dagens AFP ved å tette noen åpenbare hull. Her har LO-lederen gode kort på hånda.

Skissen til en ny og reformert AFP-ordning inneholder derimot for mange ukjente faktorer. Her er det en ligning med både X, Y og Z.

Regnestykket går ikke opp. Vi står overfor et luftslott.