Kjell Werner

Inntektene til bøndene kommer omsider opp på samme nivå som andre grupper i samfunnet. For første gang på over 40 år.

Bondelagsleder Bjørn Gimming var godt fornøyd, og landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) kunne koste på seg et bredt smil.

Verre var det med Småbrukarlagets Tor Jacob Solberg, som trakk seg i innspurten av jordbruksforhandlingene.

Solberg mener han ble kastet på gangen, men det er en historiebeskrivelse som verken Bondelaget eller statens forhandlingsleder kjenner seg igjen i.

Tor Jacob Solberg er spesielt skuffet over ikke å ha fått avklaring på hvordan bøndenes inntekter skal beregnes etter 2027.

Landbruksministeren mener at dette er noe Stortinget må svare på. Regjeringen kan ikke, hevder Sandtrøen. Siste ord om dette stridspunktet er ikke sagt. Det blir derfor nye runder om dette i Stortinget ved neste korsvei.

Det er uansett en kjensgjerning at bøndenes inntekter har blitt hevet betydelig de siste årene. Det politisk bestemte opptrappingsvedtaket har forbilledlig blitt fulgt opp med økte bevilgninger. Gapet mellom bøndenes inntekter og andre grupper i samfunnet har nå blitt tettet.

Jordbruksforhandlingene starter, som i lønnsforhandlinger, med et krav fra bøndenes to organisasjoner. Dette møtes med et tilbud fra staten. Og så forhandles det til man blir enige eller uenige.

Bøndene har imidlertid ingen streikerett. De må nøye seg med å demonstrere og markere misnøye når de blir avspist med smuler.

I år var bøndenes krav to milliarder kroner. Resultatet ble en ramme på 1,1 milliard, rundt 300 millioner mer enn det staten først tilbød.

Den totale budsjettoverføringen til landbruket neste år blir på 30 milliarder kroner. Dette er en økning på 75 prosent siden 2021.

Ferske prognoser viser at bønder flest vil tjene 3.000 kroner mer enn vanlige arbeidstakere allerede i år. Målet for inntektsutjevning er dermed nådd to år før tiden. I hvert fall på papiret.

Bondelaget valgte å bruke mesteparten av ekstrapengene som ble oppnådd i forhandlingene på å gi et inntektsløft for bønder som driver med sauer og ammekyr. Det var en fornuftig prioritering, for det er disse bøndene som ligger lavest i inntekt.

For Nord-Norge og økologisk produksjon var det også lyspunkter. Men det finnes også mørke skyer. Behovet for matvareberedskap tilsier at det må satses offensivt på norsk landbruk. Og det er fortsatt langt igjen for å nå målet om økt selvforsyning.

Norge har et unikt system for jordbruksforhandlinger som i år feirer 75-årsjubileum. Det er verdt å slå ring om denne ordningen.

Det forhandles alltid inn mot 17. mai. I år kunne bøndene feire nasjonaldagen med god grunn; markere at de har passert en viktig milepæl. Inntektsgapet er tettet. Og det skjedde endog under en ren Ap-regjering.

Bønder flest bør derfor vurdere å feire 1. mai også.