Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det kommer klart til syne i det reviderte nasjonalbudsjettet som finansminister Jan Tore Sanner har presentert.

Regjeringen nær dobler uttaket fra oljefondet. I år vil det dermed brukes 420 oljemilliarder over statsbudsjettet. Mye av dette kommer som en følge av alle krisepakkene som skal bidra til å hjelpe korona-rammede bedrifter over kneika. Neste fase blir å få hjulene i gang, blant annet gjennom tiltak for en grønn omstilling. Men vi må ikke glemme at Norge vil være en oljenasjon i mange tiår framover.

Da 2020-budsjettet ble laget i fjor høst anslo regjeringen en vekst i Norges brutto nasjonalbudsjett på 2,3 prosent. Nå regner regjeringen med at det i stedet blir et fall i verdiskapningen på rundt fire prosent. Norge har fått en rekordhøy arbeidsledighet. De fleste ledige er riktignok «bare» permittert. Veien tilbake i jobb blir forhåpentligvis lettere for mange. Derfor er det positivt at regjeringen forlenger maksimal permitteringsperiode til ut oktober.

p

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett er det også lagt fram nye krisepakker, blant annet for oljebransjen og mediebransjen. Disse blir det ventelig politisk dragkamp om, og dermed kanskje påplussinger. Regjeringen er ikke lenger en flertallsregjering, men Frp vil fortsatt være et slags støttehjul for å få det reviderte budsjettet igjennom. Det er grunn til å minne om at Frp-leder Siv Jensen var finansminister da det opprinnelige 2020-budsjettet ble laget.

På den annen side er det nå et helt annet budsjett som ligger på bordet. Og opposisjonen på Stortinget har fått mer makt siden Ap, Sp og SV nå har flertall sammen med Frp. Den såkalte firerbanden har presset fram store påplussinger på flere av krisepakkene. Hvordan dette vil arte seg i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett gjenstår å se.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Kommunenes økonomi synes å bli et springende punkt. Kommunene opplever en helt annen virkelighet enn den som beskrives av kommunalminister Nikolai Astrup. Regjeringen blar opp to milliarder ekstra til kommunene. Dette kommer på toppen av de drøye 6 milliardene ekstra som kommunene allerede har fått.

Kommunene og fylkene mener at korona-tapet er på mellom 18 og 27 milliarder kroner. Sviktende skatteinntekter og økte utgifter innenfor helse og omsorg gir størst negativt utslag. Regjeringen hevder på den annen side at lavere prisstigning og lavere lønnsutgifter vil slå så positivt ut at kommunene går i pluss. Dette kommer det til å bli politisk krangel om.

Regjeringen skal ha ros for å gi kraftig gass, slik den såkalte handlingsregelen åpner for i trange tider. Motstykket er at det skal bremses i gode tider. Her må det bli en glidende overgang.