Universelle velferdsordningar, at alle har rett på den same hjelpa, er gullet i samfunnet vårt, skriv Trine Østereng. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox
Debatt
Høgre bør lytte til Joe Biden
Det er når vi ser kva privatisering gjer med velferda på lang sikt det blir skikkeleg skummelt.
Det store spørsmålet i haustens lokalval er korleis vi skal organisere velferda vår.
Privatisering kan ta mange former, og finst i ulike sektorar. Vi vekslar mellom å høyre historier frå barnevern, heimetenester, psykiatri, helsevesen, barnehagar og skular. Alt dette er ikkje i spel no i haust, men velferdstenestene organisert under kommunane er det.
I Oslo lover Høgre-kandidatane å konkurranseutsetje sjukeheimar med ein gong, mens Høgre-kandidaten i Trondheim lover å ikkje konkurranseutsetje sjukeheimar, samtidig som han har budsjettert med å gjere det og spare mykje pengar på det.
Nokre stadar høyrer vi historier om privatisering som har gått bra, andre stadar om der det har gått skikkeleg dårleg. Det finst for eksempel ideelle private aktørar som gir veldig gode tilbod.
Men ser ein på korleis det har gått i land der store delar av velferda har blitt organisert av kommersielle aktørar, er det overordna biletet at vi ikkje bør overlate drifta av velferda til dei.
Før sommaren ga For Velferdsstaten ut eit omfattande notat om det dei kaller «bendelormøkonomi». Det ga ein debatt om tittelen på notatet, men uavhengig av ordbruk har notatet ei rekke viktige eksempel og dokumentasjon frå andre land om kva privatisering kan føre til.
Dei viser for eksempel til amerikanske erfaringar med at 70 prosent av sjukeheimane i landet er drive av kommersielle aktørar. Under pandemien fekk dette utslag som at dei sjukeheimane som har vore eid av Private Equity-selskap hadde 30-40 prosent høgare smitte av korona enn dei andre sjukeheimane, i følgje presidentadministrasjonen.
Det fekk Joe Biden til å ta opp dette i sin tale til nasjonen i mars fjor. Han sa at «Når firmaer på Wall Street tar over sykehjem, så har kvaliteten på disse hjemmene sunket og kostnadene gått opp. Dette ender på min vakt.»
I Sverige har det vore debatt om heimetenestene, som i stor grad er privatisert. Boka Hemtjänstmaffian kom i 2021 og hadde tal som viste at frå 2013 til 2020 avslutta svenske kommunar samarbeidet med 66 selskap som dreiv med heimetenester. Årsaka var at selskapa hadde juksa.
Privatiseringa har bidratt til omfattande kontrollbehov med kommersielle aktørar, samtidig som det er vanskelegare for byråkratane i kommunane å setje ned foten om dei mistenker misbruk av offentlege ressursar.
Notatet til For Velferdsstaten har også eksempel frå Frankrike og Storbritannia som bør få dei som ivrar for privatisering til å nøle.
I Klassekampen 10. juli fortel Berit Tevik, leiar i Fagforbundet Barn og Oppvekst, om korleis dei tilsette i eldreomsorga tapar på lang sikt når arbeidsplassen deira blir konkurranseutsett. Gjennom svakare tariffavtaler og dårlegare lønnsutvikling over tid kan forskjellane på arbeidsvilkåra mellom kommersielle og offentlege aktørar bli store.
Høgres fyrstekandidat i Oslo, Anne Lindboe, har lova at ingen skal tape i lønns- og pensjonsvilkår på privatisering. Det er eit løfte ho ikkje kan halde, fordi denne lønnsutviklinga vil vere utanfor Rådhusets kontroll.
I spesialisthelsetenesta, som blir styrt nasjonalt, ser vi eit anna utviklingsmønster. Private legekontor tar over mange av dei enklaste og mest rutineprega oppgåvene frå sjukehusa. Dei lar pasientar kjøpe seg ut av køen og få raskare hjelp, og med det bryte prinsippa dei offentlege må legge til grunn – at dei viktigaste operasjonane kjem fyrst. Legar og sjukepleiarar kan få høgare lønningar og meir pausar i det private enn i det offentlege.
I det lengre løp er det skadeleg for fellesskapet, og det vil lage større forskjellar mellom pasientane. Nokon må vente månadsvis i kø, mens andre kan kjøpe seg til raskare behandling.
Universelle velferdsordningar, at alle har rett på den same hjelpa, er gullet i samfunnet vårt. Nok av det beste med Noreg og dei nordiske landa har vore at vi har laga ordningar der alle bidrar med skatt, og så får alle etter behov.
Når det offentlege forvitrar, svekkar vi også det offentleges kapasitet til å gi «etter behov». For er vi sikre på at vi har nok kirurgar igjen til å ta unna dei vanskelegaste operasjonane, når dei private behova er dekka? Vil dei av oss som ikkje har råd til å kjøpe seg rundt køen få god nok helsehjelp i tide?
Samtidig blir det stadig vanlegare at arbeidsgivarar kjøper helseforsikring til sine tilsette. Helseforsikring kan gi rask hjelp, som vi alle vil ha, men problemet med dette systemet er for det fyrste at ikkje alle får vere med.
Har du ein underliggande sjukdom, får du ikkje helseforsikring. Det er eit system for utestenging, der berre dei friske får vere med på ferda. Helseforsikringane bryt med tanken om at alle skal få like god hjelp.
Det andre problemet med helseforsikringane, i kombinasjon med privat helsehjelp, er at det forrykkar prioriteringssystemet til helsevesenet.
At privatisering svekkar det offentlege, og at det offentlege velferdstilbodet må forsvarast, betyr ikkje at det offentlege er perfekt. Både sjukehus, barnehagar, heimetenester og sjukeheimar kan bli betre på mange vis. Og debatten om korleis dei kan bli det, er det viktig at vi har.
For eksempel bør ventetidene til fastlege, legevakt og spesialistar ned. Og bemanninga i helsevesenet opp.
Eg fordømmer ikkje folk som har gått til privat legehjelp i ein situasjon der ventelista til det offentlege var for lang. Det har eg gjort sjølv. Det offentlege er ikkje alltid godt nok i dag. Men for politikarane bør svaret vere å vri ressursane inn i å styrke det offentlege.
Det er der vi har systemet som kan gi hjelp til dei som er sjukast og har dei største behova fyrst, uavhengig av om dei kvalifiserer for forsikring eller ikkje.
Fleire kommersielle aktørar vil ikkje gjere velferdsstaten vår betre. Det har den amerikanske presidenten heilt rett i.
Mer debattstoff: Desse pengane har spelt ei viktig rolle for å halde Putin i posisjon så lenge
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 nordmenn venter på erstatning: – Vi mister hus og hjem om det ikke skjer noe
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
KAN BLI OPPSAGT: Widerøe mister 80 prosent av bakketjenestene de leverer til SAS. Det vil ramme de ansatte på flyplassene i Trondheim, Stavanger, Bodø, Haugesund, Kristiansund og Ålesund (Illustrasjonsfoto)
Håvard Sæbø
14 fakta om nedbemanning. Dette må du vite
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt
Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Så langt har det ikke gått Aps vei
Jonas Gahr Støre innrømmer at Arbeiderpartiets oppslutning blant LOs medlemmer er for lav.
Jan-Erik Østlie