Vi har ikkje snakka så mykje om det, men vestlege land som har støtta opp om skatteparadis har i praksis rulla ut ein raud løpar for Putin og venene hans, men også for andre diktatorar og kriminelle rundt om kring i verda, skriv Trine Østereng.
Christine Roy/Unsplash
Debatt
Putin, skatteparadisa og vi
Vi treng ein debatt om korleis skjulte pengar bidrar til å styrke autoritære leiarar over heile verda.
Mange av oss er bekymra over Russland for tida. Tidleg på 1990-talet stod Russland i ei skjebnetid. Sovjetunionen hadde gått i oppløysing og eit nytt Russland skulle byggast opp. Håpa var store mange stadar om at vi no ville sjå eit framveksande demokrati, som kunne leve roleg i sameksistens med landa rundt. Diverre gjekk det ikkje sånn.
Regimet blir stadig meir autoritært, har atomvåpen og fører ein brutal krig i Ukraina. Det bør vere tid for å sjå litt i bakspeilet og tenkje på om Noreg kunne gjort noko meir for demokrati i landa rundt oss dei siste tiåra.
Ein av faktorane som bidrar til at demokrati no går tilbake over heile verda, er skatteparadis og skjulte pengestraumar. Sjølv om ordet skatteparadis kanskje kan få oss kanskje til å tenkje på hyggelege ting som langstrakte strender, palmer og kokosnøtter, er det eit problematisk konsept. Og skatteparadisa er ikkje nødvendigvis plassert i varme land.
Sveits, Nederland og Luxembourg er nokre eksempel på ikkje særleg tropiske skatteparadis. Regnfulle Storbritannia er ein versting. Desse landa har blitt populære blant rike menneske fordi dei tilbyr låge skattar. Men også fordi dei tilbyr hemmeleghald.
Aage Borchgrevink skriv i si siste bok, Putin – krigsherren i Kreml, godt om korleis Putins makt er bygd på eit reisverk av ekstrem økonomisk ulikheit. Mykje av rikdommen er skjult, og utanfor russiske landegrenser.
Dei rikaste russarane har faktisk like mykje pengar bunkra opp ulike stadar utanfor Russland som den samla formuen til alle hushaldningane i Russland til saman, dokumenterte forskarane Filip Novokmet, Thomas Piketty og Gabriel Zucman i ein artikkel i 2017.
Desse pengane forsvann til land som Storbritannia, Dubai, Sveits og Kypros, som konkurrerte om å tiltrekke seg mest mogleg pengar og til best mogleg vilkår. Pengar gir makt, og skjulte pengar enno meir, og farlegare, makt.
I praksis blei pengar tatt frå det russiske fellesskapet og endte opp i private hender. Desse investerte dei vidare igjen, for eksempel i eigendomsmarknaden i London. Det er ikkje tilfeldig at byen har fått kallenamnet «Londongrad».
Forfattaren Oliver Bullough, som har skrive fleire bøker om skjulte pengestraumar og skatteparadis, fortel i bøkene Pengeland og Butler for verden om sightseeing-turane han og nokre vener av han arrangerer i London der ein kan sjå på husa til forskjellige russiske oligarkar. Desse russiske rikingane fordømmer gjerne Vesten politisk, men har samtidig valt å flytte både seg sjølv og pengane sine dit.
Russiske pengar har deretter gått frå skatteparadis og over til problematiske føremål som innblanding i val, styrking av høgreekstreme krefter i ei rekke land og produksjon av falske nyhende over heile verda.
Desse pengane har spelt ei viktig rolle for å halde Putin i posisjon så lenge. Det vaks fram ein allianse mellom oligarkane og Putin, samtidig som dei oligarkane som tok til motmæle blei hardt straffa. Det har vore mange mistenkelege dødsfall blant rike russarar dei siste tiåra.
Vi har ikkje snakka så mykje om det, men vestlege land som har støtta opp om skatteparadis har i praksis rulla ut ein raud løpar for Putin og venene hans, men også for andre diktatorar og kriminelle rundt om kring i verda. Lekkasjar som Panama Papers viste at det var ei lang rekke statsleiarar og politikarar som viste seg å ha skjulte pengar rundt om kring.
Ved å tilby hemmeleghald har ein lagt til rette for at pengar kan gøymast unna frå legitimt innsyn og legitim fordeling. Skatteparadis legg til rette for korrupsjon.
Det har vore sjølvransaking, som då det britiske parlamentet fekk ein rapport som slo fast at London fungerte som ei vaskemaskin for ulovlege pengestraumar, og at det var etablert band mellom Putins vener og britiske politiske toppar. Og det blei innført sanksjonar mot Russland etter Ukraina-krigen starta, både i Sveits og i Storbritannia.
Men for alle land er det vanskeleg å finne sanksjonar som er treffsikre nok. I tillegg finst ei heil næring av advokatar og økonomiske rådgivarar som livnærer seg av å hjelpe til med å unngå denne typen sanksjonar.
Det er grunn til å sjå på kva rolle Noreg har tatt. Har vi sagt i frå til vår nære britiske allierte om at denne politiske praksisen med å konkurrere om mest mogleg hemmeleghald og lågast mogleg skatt er problematisk? Har vi hatt dialog med Sveits om korleis deira politikk i praksis styrkar autoritære leiarar rundt om kring?
Vi kan og bør ta på oss ei større rolle i det internasjonale arbeidet mot skatteparadis. Det kan vi for eksempel gjere ved å få på plass betre system for openheit om eigarskap, betre informasjonsutveksling mellom land og meir einskapleg skattlegging av selskap på tvers av land.
Men fyrst trengst det eit haldningsskift i diskusjonen om skatt og openheit. Er ein opptatt av å styrke demokrati, bør det å bekjempe skatteparadis tufta på hemmeleghald bli sett som det det eigentleg er – sikkerheitspolitikk.
Dette innlegget ble først publisert hos Agenda Magasin
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 nordmenn venter på erstatning: – Vi mister hus og hjem om det ikke skjer noe
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
KAN BLI OPPSAGT: Widerøe mister 80 prosent av bakketjenestene de leverer til SAS. Det vil ramme de ansatte på flyplassene i Trondheim, Stavanger, Bodø, Haugesund, Kristiansund og Ålesund (Illustrasjonsfoto)
Håvard Sæbø
14 fakta om nedbemanning. Dette må du vite
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt
Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Så langt har det ikke gått Aps vei
Jonas Gahr Støre innrømmer at Arbeiderpartiets oppslutning blant LOs medlemmer er for lav.
Jan-Erik Østlie