Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det vil bli resultatet dersom SV og Frp får flertall for forslaget til nytt pensjonsforlik. De to partiene har sammen med Pensjonistforbundet lansert seks punkter som skal kunne gi pensjonistene bedre kår og større innflytelse.

Bakteppet er det brede forliket om pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011. Både SV og Frp sto utenfor dette forliket. Disse to partiene har nå samlet seg om et opplegg for omkamp. De parlamentariske lederne hadde en første runde om saken torsdag.

Det er stor skepsis til flere av punktene. Økt minstepensjon er blant dem. SV og Frp vil nemlig ha en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense. Fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) advarer kraftig og begrunner det med at staten vil ende opp med en ekstraregning på 46 milliarder kroner i 2050.

Så langt er det bare flertall for å sikre at pensjonistene ikke taper kjøpekraft når lønnstakerne går i pluss. Pensjonistene har nemlig kommet ut som tapere i fem av de siste seks årene. Årsaken er at pensjonistene ikke følger lønnsutviklingen, men skal ligger 0,75 prosent under. Ordning sikrer god uttelling for pensjonistene i tider med høye lønnstillegg, men altså fører til tapt kjøpekraft ved lave lønnstillegg.

Ap har lenge villet endre på dette systemet ved å gi pensjonistene gjennomsnittet av lønns- og prisstigning. Forslaget er identisk med ett av punktene fra SV og Frp. Dette er i tråd med intensjonene i pensjonsreformen og er slik sett «ufarlig» å vedta nå. Stortinget bør derfor kjenne sin besøkelsestid. Verre er det med de øvrige forslagene til forlik. De vil rokke ved reformen.

Hovedpoenget med pensjonsreformen er å sikre et økonomisk bærekraftig system. Her ligger det en generasjonskontrakt. Den innebærer at pensjonene øker litt mindre enn lønnsveksten. På den annen side må yngre generasjoner stå noe lenger i arbeid for å få like god uttelling som dagens pensjonister.

Pensjonistforbundet forlanger å få tilbake forhandlingsretten med staten. Det gir imidlertid liten mening når det er innført automatikk i hvor mye pensjonene skal øke. Pensjonistene krever også å få være med i Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene (TBU), med dette blir klokelig avvist av arbeidslivets parter. TBUs rolle er nemlig å rendyrke lønnsdannelsen.

Regjeringen har nedsatt et nytt utvalg som skal evaluere pensjonsreformen og komme med forslag til eventuelle endringer i 2022. Politikerne bør derfor holde fingrene unna reformen i denne runden. Dette er et komplisert system hvor alle elementer må sees i sammenheng. Neste generasjon må ikke få regningen.