Andreas Tharaldsen

Hotell- og restaurantarbeidere rammes hardt av lavlønnskonkurransen i EØS-området. Etter østutvidelsen av EU i 2004, har arbeidsgivere utnyttet billig arbeidskraft fra land med lavere lønnsnivå enn i Norge, til også å presse ned lønns- og arbeidsvilkårene her til lands.

Fagbevegelsens kritikk av EØS-avtalen er ikke sjåvinistisk eller ekskluderende, men handler om solidaritet mellom arbeidsfolk. Mange av våre medlemmer er arbeidsinnvandrere fra EU. Når vi vil regulere arbeidskraftimporten fra EØS handler det ikke om å stenge grensene, men å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår for både norske og utenlandske arbeidstakere.

p

I hotell- og restaurantbransjen ser vi en utstrakt bruk av ekstrahjelpkontrakter, sesongkontrakter og bemanningsbyråer. Det har gjort det enkelt for arbeidsgivere å holde på med bruk- og kast av arbeidsfolk fra lavlønnsland.

Etter minstelønnen i Riksavtalen ble allmenngjort, ser vi hvor maktesløse fagbevegelsen står i møte på sosial dumping. Én av seks arbeidsplasser som LO besøker betaler under allmenngjort minstelønn. I Oslo gjelder det halvparten av arbeidsplassene.

Hoteller, restauranter og barer oversvømmes av sosial dumping. Og faste ansettelser, anstendig lønn og normalarbeidsdagen går med i dragsuget.

Skal vi redde det organiserte arbeidslivet trengs det ikke bare livbøyer – vi må også tette kilden til sosial dumping. Denne kilden heter EØS.

p

Det er på tide at fagbevegelsen stiller fagligpolitiske krav som gjør det mulig å fagorganisere arbeidsfolk på hoteller, restauranter og barer. Gjør vi ikke det nå, vil vi fortsette nedover lavlønnsspiralen til det bare er mafia igjen som arbeidsgivere.

I 2017 krevde LO-kongressen at norske tariffavtaler og arbeidslovgivning skal ha forrang for EU-regler. Nå ser vi at EØS-avtalen har blitt en abonnementsordning på direktiver fra EU, som overstyrer norske tariffavtaler og arbeidslovgivning. Skal vi få slutt på det må vi kvitte oss med EØS-avtalen.