Kommentar
Høyre-bølgen med stor H synes å slå an blant velgerne
Høyre unnlater også å vise egne kort og det synes viktigere å posisjonere Erna Solberg som ren og rank, skriver Kjell Werner.
Jan-Erik Østlie
Men det er en fare for overdreven selvfølelse. Da kan hovmod stå for fall.
kjell.werner@anb.no
Høyre er fortsatt det desidert største partiet.
Erna Solberg & co får 31,8 prosent på den ferske målingen som Opinion har utført for FriFagbevegelse, ANB og Dagsavisen.
Høyre-folkene kan notere en framgang på 1,5 prosentpoeng siden forrige måned. Ellers er det små endringer, bortsett fra for Rødt – som går ned fra 7,0 til 5,0 prosent. Ap ligger på «fattige» 17,6 prosent.
Høyre lykkes tydeligvis med strategien om å sitte stille i båten.
Høyre-leder Erna Solberg liker ikke denne betegnelsen, men hun må finne seg i at Høyres linje i opposisjon blir analysert. Strategien er å la regjeringspartiene steke i sitt eget fett.
Støre & co skal klistres til, og skremmes med, venstresiden. Høyre er derfor tilbakeholden med å inngå kompromisser som kan gjøre partiet medansvarlig for regjeringens politikk.
La oss ta noen eksempler:
Da regjeringen la fram forslaget til revidert statsbudsjett, var kritikken fra Høyre at regjeringen bruker for mange oljemilliarder. «Regjeringen viser nok en gang liten vilje til å prioritere over egne budsjetter», var beskjeden fra Høyres Helge Orten.
Når Høyre snart legger fram partiets alternativ, vil det vise seg at det bare er 5 milliarder som skiller. Dette er riktignok mye penger, men beløpet må settes inn i en større ramme. Regjeringen bruker 372 oljemilliarder. Høyre nøyer seg med 367.
Strategien fra Høyre er å skape et etterlatt inntrykk av at partiet opptrer mest ansvarlig.
Men faktum er at fem oljemilliarder «spart» ikke vil dempe presset på renta. Samtidig blir det viktig å få fram hvor Høyre kutter i budsjettet for å spare inn disse milliardene. Medaljen har alltid en bakside. Her har pressen en oppgave å gjøre.
Regjeringen må hente støtte hos SV for å få vedtatt de årlige statsbudsjettene, men i andre saker står regjeringen noe friere. Og her ser vi nå tendenser til ulike holdninger i den borgerlige leiren. Høyre stiller seg hele tiden på sidelinjen, mens andre borgerlige partier opptrer mer konstruktivt.
Lakseskatten ble vedtatt med hjelp fra Venstre og partiet Pasientfokus. KrF gikk inn for havvindsatsingen sør i Nordsjøen. KrF støttet også jordbruksavtalen. Hjelpepakka overfor Ukraina er det eneste unntaket fra Høyres selvpålagte alenegang i opposisjon.
Høyre har selvsagt saklige argumenter for at partiet står på særstandpunkter framfor å inngå forlik, men viljen til å strekke seg i forhandlinger er liten.
Høyre unnlater også å vise egne kort, som i striden om lakseskatten. Det synes viktigere å posisjonere Erna Solberg som ren og rank, både i høstens lokalvalg og ikke minst fram mot stortingsvalget i 2025.
Men det er en fare for overdreven selvfølelse. Da kan hovmod stå for fall.