Partimåling for juni
Høyresida knuser de rødgrønne på ny måling
Målingen for juni er dårlig nytt for venstresida. Alle de borgerlige partiene styrker seg.
Høyre og Frp er ett mandat unna rent flertall dersom denne målingen hadde vært et valgresultat.
Stian Lysberg Solum / NTB
aslak@lomedia.no
Borgerlige side med Høyre, Frp, KrF og Venstre er fullstendig overlegen, ifølge målingen som Opinion har utført for FriFagbevegelse, Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) og Dagsavisen i juni.
Differansen har økt med hele 5,6 prosentpoeng – fra 9,5 prosentpoeng i mai til 15,1 prosentpoeng i juni. Alle de fire borgerlige partiene går fram i denne perioden.
Status for den rødgrønne blokka er en tilbakegang for Ap, Sp og Rødt.
– Dette er enda en indikasjon på at velgerne er misfornøyde med regjeringsprosjektet til Ap og Sp, sier Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, til FriFagbevegelse.
Peker på de borgerlige
Geir Pollestad, finanspolitisk talsperson for Sp, synes utviklingen mellom de to blokkene er lite lystig.
– Det er heldigvis ikke valg i morgen, men målingene lokalt viser at vi ligger bedre an, sier Geir Pollestad, Sps finanspolitiske talsperson, til FriFagbevegelse.
Ifølge Johannes Bergh peker velgerne nå på et borgerlig alternativ.
– Trenden går i feil retning for de rødgrønne. Samtidig er det tradisjon for at Ap gjør gode valgkamper og klarer å mobilisere velgerne. Det blir en test for partiet om de klarer det også i år, sier han.
Håper på god effekt
For Ap er junimålinga på 17,6 prosent hele 8,7 prosentpoeng lavere enn valgresultatet i 2021.
Sps fall er like nedslående – fra 13,5 prosent i samme valg til en oppslutning på 5,7 prosent nå.
Pollestad føler at den siste måneden har vært god for regjeringsprosjektet. Han begrunner det med at de to partiene har landet lakseskatten og jordbruksoppgjøret og står støtt på revidert statsbudsjett.
– Vi har hatt kontroll og håper det vil gi god effekt på sikt, sier Sp-politikeren.
Johannes Bergh synes ikke målinga gir noen grunn til optimisme for regjeringen.
– Det ligger ikke an til noen klare endringer i dynamikken i nærmeste framtid, konkluderer han.
Mer lik seg selv
For å få den framgangen som alle i Sp higer etter, har Pollestad et ønske om at de andre på venstresida tillater partiet å være enda mer lik seg selv.
– Vårt bidrag til bedre resultater er å løfte folk over streken. Akkurat som vi gjorde det ved valget i 2021, sier han.
Helt konkret betyr det at Sp ønsker å ta inn penger på progressiv skatt framfor avgifter som rammer flatt – i tillegg til å løfte både landbruksnæringen, distriktene og ikke minst beredskapen.
– Vi har ikke blitt nektet å gjøre dette, men vi har et behov for å være enda tydeligere. Vi må utfordre de som vipper mellom ulike partier. At Sp vokser er avgjørende for å styrke den rødgrønne blokka, sier han.
Kommentar: Høyre-bølgen med stor H synes å slå an blant velgerne
Unge og kvinner
Høyre og Frp er ett mandat unna rent flertall dersom denne målingen hadde vært et valgresultat. Oppslutningen er på henholdsvis 31,8 prosent og 14,1 prosent.
– Det er fint å se at vi styrker oss, spesielt blant unge og kvinner. Jeg tror mange er opptatt av økningen av mobbing, vold og trusler på en rekke skoler, som er alvorlige saker FrP har brukt mye tid på å sette på dagsorden de siste månedene, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til FriFagbevegelse.
Ifølge Listhaug har Frp har kommet med en rekke forslag i Stortinget fordi det skal være en menneskerett å være trygg på skolen, ikke en menneskerett å ødelegge klassemiljøet og bedrive vold og trusler uten at det får konsekvenser.
Partiet vil gjøre om mobbeombud til mobbetilsyn som kan pålegge skolene å ta grep i mobbesaker, ha oppfølgingsteam ved sterkt belastede skoler og faste rutiner for politianmeldelse ved alvorlig vold og trusler.
– Dessverre fremstår det ikke som resten av partiene tar dette på alvor. Det hjelper ikke med kunnskap og kompetanse hvis det er kaos i klasserommene, sier Listhaug.
Stort sprik i lojalitet
Ingen andre partier har høyere lojalitet enn Høyre på denne målinga.
84 prosent av 2021-velgerne ville stemt på partiet igjen dersom det var valg i morgen.
Til sammenligning sier 40 prosent av Ap-velgerne fra 2021 at de ville stemt på partiet igjen. Dette er det laveste lojalitetstallet for partiet i målingene i denne stortingsperioden.
KrF er over sperregrensen for andre måling på rad og bidrar til den sterke posisjonen på høyresida.
– KrF har slitt veldig og vært litt splittet, men samtidig jobbet jevnt og trutt med politiske saker. De har en velgergruppe som liker partiet og gir det en mulighet, konkluderer Johannes Bergh.
Om målinga
• Opinions partibarometer for juni 2023 er basert på 1000 telefonintervjuer ved et tilfeldig utvalg.
• 68 prosent har avgitt svar om partipreferanse.
• Telefonintervjuene er gjennomført 30. mai til 5. juni 2023.
• Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.
Flere saker
Om målinga
• Opinions partibarometer for juni 2023 er basert på 1000 telefonintervjuer ved et tilfeldig utvalg.
• 68 prosent har avgitt svar om partipreferanse.
• Telefonintervjuene er gjennomført 30. mai til 5. juni 2023.
• Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.