JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Partimåling mai 2023

«Protestparti» fosser fram: – Når fram til arbeiderklassen

Sannsynlig at Industri- og Næringspartiet vil få inn en del representanter i høst, mener statsviter.
Nei til vindmøller blir en av de viktigste sakene i år, mener INP-partileder Owe Waltherzøe.

Nei til vindmøller blir en av de viktigste sakene i år, mener INP-partileder Owe Waltherzøe.

Tormod Ytrehus / privat

herman@lomedia.no

Høyre og Fremskrittspartiet (Frp) går mest tilbake i mai, viser vår siste partimåling.

Men Høyre er fortsatt nesten like store som regjeringspartiene og SV til sammen.

Det er mye snakk om de store partiene – de som kan ta regjeringsmakta i 2025. Men i bunn ulmer et nytt og omdiskutert parti – Industri og Næringspartiet (INP).

Partiet får 3 prosent på målinga, og begynner å nærme seg et mandat på Stortinget. I flere kommuner gjør INP det enda bedre.

– Målingene har vist mye misnøye. Det er et potensial for at et protestparti som representerer noe annet får bryte igjennom, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Andre

Sånn er 4,7 prosent av stemmene fordelt under de «andre» partiene:

• Industri- og Næringspartiet (INP) 3,0 %, Konservativt (tidligere Partiet De Kristine) (0,7 %), Demokratene (0,3 %), Piratpartiet (0,3 %), Pensjonistpartiet (0,2 %), Folkets Parti (0,1 %) og Sametinget (0,1 %)

Rom for et opprørsparti

Industri- og Næringspartiet blei etablert av oljearbeider og tidligere konserntillitsvalgt i Equinor, Owe Ingemann Waltherzøe, i 2020.

Per 10. mai hadde partiet 9157 betalende medlemmer, opplyser partilederen. Det er en vekst på rundt 2300 medlemmer i 2023. INP har også en Facebook-gruppe med over 45.000 medlemmer.

Statsviter Svein Erik Tuestad mener, i likhet med Bergh, at det er rom for et opprørsparti i norsk politikk.

– De har funnet et politisk rom, der de når fram til arbeiderklassen, sentrumsvelgerne og de kulturelt litt mer konservative – og de som er mot miljøsaken, sier Tuastad ved Universitetet i Stavanger.

Men det er et trangt nåløye for nye partier i Norge.

– Dette lokalvalget blir skjebnetungt for partiet, og de kan fort bli skuffa. Men hvis de kommer inn i noen byer og flere inn noen steder, kan det gi medieoppmerksomhet og liv til organisasjonen, fortsetter Tuastad.

Stjeler fra Ap

Det er ikke så mange nye partier som overlever mer enn noen perioder, understreker Tuastad.

Likevel ligger det an til et godt valg for det unge partiet.

– Det er sannsynlig at de vil få inn en del representanter noen steder. Det vil også være sterke lokalpolitikere som går til INP, noe som allerede har skjedd i Sandnes, sier Tuastad.

Partileder Waltherzøe sier at partiet har sett unormalt høye målinger flere steder på Vestlandet i det siste. Men han vil ikke forskuttere et godt kommunevalg til høsten.

– Det blir utrolig spennende, men dette er veldig usikkert. Målinger er målinger, og valg er valg, sier Waltherzøe til FriFagbevegelse.

Det er på Vestlandet, Telemark og i Viken partiet står sterkest, sier lederen. Det er her de ser for seg å få folk inn i lokaldemokratiene.

– Hvem er folka som engasjerer seg i og vil stemme INP?

– Det er folk som har sittet på gjerde lenge, og mange fra de gamle styringspartiene, for eksempel Arbeiderpartiet, sier Waltherzøe.

Et annet viktig poeng for partilederen er at de ikke vil ha et så tydelig skille mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Næringspolitikken skal være like viktig som arbeidslivspolitikken.

Ap-krisa ikke over

Generelt er dette en stabil måling for de fleste partier, mener valgforsker Johannes Bergh. Det er stabilt dårlig for Ap og stabilt godt for Høyre.

Forrige uke hadde Arbeiderpartiet sitt landsmøte, og de fikk inn to nye nestledere: Tonje Brenna og Jan Christian Vestre, begge sittende statsråder.

Deler av partimålinga blei gjennomført under landsmøtet.

– Man kan ikke si at krisa er over for Ap selv om målingene er litt bedre?

– Nei, men de fortsetter ikke å miste velgere. Det er litt tidlig å si hvilken effekt skiftet i ledelsen vil ha, sier Bergh.

Svein Erik Tuastad understreker at mesteparten av Ap og Sp-velgerne har satt seg på gjerdet, de har altså ikke gått til et annet parti. Det er enklere å hente inn de velgerne, enn de som for eksempel har gått til Høyre, mener han.

KrF over sperregrensa

Selv om flertallet på høyresida har svekka seg, har de fortsatt et flertall. Men nå er Høyre og Frp avhengige av enten KrF eller Venstre for å få flertall.

Valgforsker Johannes Bergh legger også til at KrF kan glede seg over å ligge over sperregrensa, selv om de fortsatt ligger på vippen, ligger de oftere under enn over.

Nei til vindkraft

Waltherzøe trekker fram flere saker som blir viktige fram mot kommunevalget i september.

Nei til vindkraft, både på land og til havs, blir en av de viktigste sakene, mener han.

– Folk ser hvor store naturødeleggelser som skjer, og ser de lokale konsekvensene av dette.

Partiet er også mot eiendomsskatt, noe de mener vil bety mye for mange. Eldreomsorgen og helsesektoren generelt må også bli bedre, sier partilederen.

Miljøpartiet INP

– Dere får kritikk for å være et parti for folk som er mot miljøsaken. Hva sier du til det?

– Vi er kanskje Norges fremste miljøparti for tiden. Vi skiller mellom miljø og klimadebatten. Klimadebatten overlater vi til de som kan noe om den, sier Waltherzøe.

Han understreker at de ikke fornekter at det kommer klimaendringer, men at Norges klimakutt er et pengesluk som ikke bidrar stort internasjonalt.

– Vi vil heller omfordele pengene for å gjøre mer for miljøet i Norge og internasjonalt – blant annet ved å gjøre noe med plasten i havet.

Et annet punkt der partiet har fått kritikk, er at de ikke har et ordentlig partidemokrati. I midten av april hadde de landsmøte, men det blei ingen endringer i vedtektene. Waltherzøe vil endre vektene, men partiledelsen innså at det var vanskeligere enn først antatt.

– Vi prøver å gå fra et «demokratur» til et demokrati. Det er en pågående jobb, men det er ikke alle i sentralstyret som er helt komfortable med å endre vedtektene, det må vi også ta innover oss, sier partilederen.

Om målinga

• Opinions partibarometer for mai 2023 er basert på 1000 telefonintervjuer ved et tilfeldig utvalg.

• 69 prosent (n=685) har avgitt svar om partipreferanse.

• Telefonintervjuene er gjennomført 2. til 8. mai 2023.

• Resultatene (n=1000) må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene. Resultatene er vektet på kjønn, alder og stemmegivning ved stortingsvalget 2021.

Kilde: Opinion

Annonse
Annonse

Om målinga

• Opinions partibarometer for mai 2023 er basert på 1000 telefonintervjuer ved et tilfeldig utvalg.

• 69 prosent (n=685) har avgitt svar om partipreferanse.

• Telefonintervjuene er gjennomført 2. til 8. mai 2023.

• Resultatene (n=1000) må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene. Resultatene er vektet på kjønn, alder og stemmegivning ved stortingsvalget 2021.

Kilde: Opinion