JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Vi har i flere år vært prisgitt lave strømpriser i Norge. Så hva endret seg?

Vi har i flere år vært prisgitt lave strømpriser i Norge. Så hva endret seg?

Håvard Sæbø

Debatt

«Hvor ble det av tanken om strøm som fellesgode?»

Når vi nå har lagt året 2021 bak oss, var det nok få som trodde at det skulle være norske strømpriser som skulle dominere overskriftene, særlig i et år med pandemi.
07.01.2022
12:57
13.01.2022 08:16
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Vi har lest historier om aleneforsørgere som må velge mellom kald bolig eller nok mat til barna, om studenter som sitter innpakket i pledd når de leser til eksamen og folk som må be om hjelp til å få dekket grunnleggende utgifter til livsopphold. Alt dette på grunn av høye strømpriser. Men var det overraskende?

Vi har i flere år vært prisgitt lave strømpriser i Norge. Dette har ført til at forbrukere kan leve et liv uten å tenke over strømregningen i slutten av måneden, og at kraftforedlende industri har hatt et stort konkurransefortrinn ved at de kan produsere varer med forutsigbare produksjonskostnader. Godt for lommeboka og godt for eksporten kort sagt.

Så hva har endret seg? Det er mye som innvirker på strømprisene. Tilbud, etterspørsel, skatter, avgifter, kraftprisen i Europa, CO2-avgift, klimaforhold. Listen er lang, og det kan for vanlige forbrukere være tungt å sette seg inn i hva som egentlig er grunnen til de høye prisene. Med dette i mente, la oss se på fenomenene kraftmarked og kraftkabler.

Industrieventyret i Norge startet som følger av at teknologien gjorde det mulig å ta kraften fra fossefallene og bruke den til industrien. Dette førte også til at både næringsliv og husholdninger fikk tilstrekkelig kraft til rimelige priser. Prisene ble i praksis satt slik at de skulle dekke utgiftene til produksjonen av kraften, noe som ga lave kraftpriser. Denne gangen ble strøm sett på som et fellesgode.

Dette endret seg derimot på 1990-tallet. I 1991 ble energiloven innført, noe som førte til at det regulerte markedet nordmenn kjente til ble byttet ut av et liberalisert marked der strøm kjøpes og selges mellom kraftleverandører og kraftprodusenter. Dette førte til opprettelsen av det vi i dag kjenner som Nord Pool, der prisene settes i et balansepunkt mellom tilbud og etterspørsel. Enkelt sagt kan en si at på 1990-tallet gikk strøm fra å være et fellesgode til å bli en vare som kunne kjøpes, selges og omsettes.

Etter hvert ble strømmen også solgt til utlandet, hovedsakelig i det nordiske markedet. Dette ble gjort fordi overskuddet heller måtte videreformidles, framfor å gå tapt. Dette samarbeidet har ført til økt forsyningssikkerhet. Vi kan selge kraft til for eksempel Danmark når magasinene er fulle, og vi kan kjøpe vindkraft fra Danmark når det blåser mye der. Det er ikke disse kraftkablene som er problemet.

Debatt: «Ta politisk kontroll over strømprisene»

Problemet oppstår derimot når nye kabler bygges med begrunnelse i at det skal sikre ytterligere forsyningssikkerhet, når vi allerede har sikret forsyningen med de kablene som tidligere er bygd. De nye kablene har derimot vist at de i realiteten fører til høyere kraftpriser i Norge. Ja, vi snakker om kraftkablene til Tyskland og Storbritannia.

Vi kan se på kraftkabler som en slags stor-forbruker av strøm, som vil ønske å kjøpe strøm så lenge de kan selge den dyrere på andre siden (Noe den generelt har vært i Europa). På denne måten driver kablene opp etterspørselen i Norge, noe som indirekte driver opp prisene i Norge. I NVEs nye langsiktige kraftmarkedsanalyse øker anslagene for strømprisen fram mot 2040 med over 20 prosent. I Klassekampen 30.oktober 2021 kunne vi lese at NVE-sjefen si at dette grunner i en økning i CO2-prisen. Dette fører til at Norge får større inntekter grunnet stor innslag av fornybar kraft, men det er også med på å drive opp etterspørselen etter norsk kraft. Noe som i sluttfasen rammer forbrukerne og industrien. Når vi vet at Norge i stor grad er selvforsynt med norsk kraft og har dekket forsyningssikkerheten med de kablene som allerede er bygget er argumentet for nye kabler for svakt.

Ut ifra dette kan kan en nesten konstatere at strømkrisen ikke kom overraskende på. Det er et resultat av politiske handlinger. Da skal det også være politiske handlinger som fikser krisen, ikke kortvarige krisepakker. Løsningene er sikkert flere, uansett må vi få tilbake en politikk som ser på strøm som et fellesgode, fremfor et produkt som skal selges til høyest mulig pris. 

Debatt: «Gi folk verdigheten tilbake, hjelp dem til å ta kontroll over strømforbruket»

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.01.2022
12:57
13.01.2022 08:16



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen