Det som virkelig vil monne i det lange løp, er å hjelpe folk med å redusere strømforbruket, mener skribentene i dette innlegget. (Illustrasjonsfoto)
Tormod Ytrehus
Debatt
«Gi folk verdigheten tilbake, hjelp dem til å ta kontroll over strømforbruket»
Regjeringen forstår at strømprisene er et stort problem for vanlige folk akkurat nå. Men forstår de hva som skal til for at problemet ikke blir varig?
Det er en reell risiko for at strømprisene i flere år fremover vil gjøre et mye større innhugg i nordmenns privatøkonomi enn vi har vært vant med. Regjeringen har også kommet med akutte tiltak for å hjelpe folk med strømregningen. Slike tiltak er nødvendige, og vil hjelpe mange familier som sliter med å betale strømregningen denne vinteren. Men det som virkelig vil monne i det lange løp, er å hjelpe folk med å redusere strømforbruket og å produsere strøm med solceller. Husholdninger kan bidra med begge deler.
Når en bolig bruker mindre strøm, bidrar det også til at naboen får lavere strømregning. Til syvende og sist er det så enkelt som at hvis nordmenns samlede strømforbruk kan reduseres, så frigjøres det mer strøm i markedet – og dermed vil prisene bevege seg nedover. NVE har estimert at om man frigjør 8 TWh strøm, så vil strømprisene for alle gå ned med 4-5 øre per kWh.
Debatt: «Hvor ble det av tanken om strøm som fellesgode?»
Å etterisolere huset, bytte vinduer, installere varmepumpe, styringssystemer eller solceller er moden og velprøvd teknologi som de fleste kan ta i bruk for å redusere strømforbruket, og dermed egen strømregning betydelig. I teorien burde kunder nå strømme til leverandørene, for å bestille tiltak som gir lavere strømregning. I praksis er det for mange husholdninger slik at når de betaler mange tusen kroner ekstra i strømregning i måneden, så har de ikke råd til slike investeringer.
Faktisk er det slik at jo mer du ville spart på å gjøre noe med at huset ditt, desto høyere er strømregningen din nå – og desto mindre penger har du til å gjøre det.
Å fylle på med akutt hjelp til å betale strømregningen hver vinter i årene fremover, men ikke gjøre noe med det grunnleggende problemet – nemlig strømforbruket til den enkelte og kraftbalansen til nasjonen – er som å fylle badekaret uten å ha proppen i.
Med de strømprisene og strømregningene folk nå opplever, ville det sannsynligvis aldri vært enklere å få befolkningen til å gå mann av huse i en nasjonal dugnad for å redusere egen, og dermed naboens, strømregning. Da må det bli enkelt nok å iverksette tiltak. Ved å gi solide støtteordninger for velkjent og moden teknologi kan det nasjonale energiforbruket raskt reduseres. Dette bør kombineres med gunstige klimalån fra Husbanken, og rådgivning til den enkelte husholdning for å gjøre ordningene tilgjengelig også for lavinntektsfamilier. Det bør være egne ordninger for leietakere. Hvis den politiske viljen og kreativiteten er stor for å hjelpe med akutte tiltak, bør den ikke være noe mindre for å forhindre at akutte tiltak hver vinter blir den nye normalen.
Kommentar: «Prissjokket på strøm kan også bety slutten på Norge som industrinasjon»
Potensialet i energieffektivisering er stort. NVE har anslått at det er lønnsomt med 13 TWh energieffektivisering. I tillegg vil lokal energiproduksjon kunne gi et betydelig antall TWh. Hvor mye av potensialet vi får utløst, avhenger av hva slags tiltak som iverksettes. Noe vil komme av seg selv, men det som kommer uten politisk drahjelp, vil først og fremst komme hos den delen av befolkningen som har råd til å investere til tross for rekordhøye strømregninger. Da risikerer vi at det åpner seg enda en sosial skillelinje; mellom de som har råd til å hjelpe seg selv til lavere strømforbruk – og de som må fryse for å klare seg gjennom vinteren.
Gi folk verdigheten tilbake, gi dem hjelp til ikke bare å betale strømregningen, men ta kontroll over strømforbruket.
Debatt: «Flere må jobbe lenge for at velferdsstaten skal bestå. Men hvem skal jobbe lenger?»
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo
Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»
Kathrine Geard