Tore Strandskog, direktør næringspolitikk, Nelfo

Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder, Norsk Varmepumpeforening

Frank Jaegtnes, administrerende direktør, Elektroforeningen

Det er en reell risiko for at strømprisene i flere år fremover vil gjøre et mye større innhugg i nordmenns privatøkonomi enn vi har vært vant med. Regjeringen har også kommet med akutte tiltak for å hjelpe folk med strømregningen. Slike tiltak er nødvendige, og vil hjelpe mange familier som sliter med å betale strømregningen denne vinteren. Men det som virkelig vil monne i det lange løp, er å hjelpe folk med å redusere strømforbruket og å produsere strøm med solceller. Husholdninger kan bidra med begge deler.

Når en bolig bruker mindre strøm, bidrar det også til at naboen får lavere strømregning. Til syvende og sist er det så enkelt som at hvis nordmenns samlede strømforbruk kan reduseres, så frigjøres det mer strøm i markedet – og dermed vil prisene bevege seg nedover. NVE har estimert at om man frigjør 8 TWh strøm, så vil strømprisene for alle gå ned med 4-5 øre per kWh.

Debatt: «Hvor ble det av tanken om strøm som fellesgode?»

Å etterisolere huset, bytte vinduer, installere varmepumpe, styringssystemer eller solceller er moden og velprøvd teknologi som de fleste kan ta i bruk for å redusere strømforbruket, og dermed egen strømregning betydelig. I teorien burde kunder nå strømme til leverandørene, for å bestille tiltak som gir lavere strømregning. I praksis er det for mange husholdninger slik at når de betaler mange tusen kroner ekstra i strømregning i måneden, så har de ikke råd til slike investeringer.

Faktisk er det slik at jo mer du ville spart på å gjøre noe med at huset ditt, desto høyere er strømregningen din nå – og desto mindre penger har du til å gjøre det.

Å fylle på med akutt hjelp til å betale strømregningen hver vinter i årene fremover, men ikke gjøre noe med det grunnleggende problemet – nemlig strømforbruket til den enkelte og kraftbalansen til nasjonen – er som å fylle badekaret uten å ha proppen i.

Med de strømprisene og strømregningene folk nå opplever, ville det sannsynligvis aldri vært enklere å få befolkningen til å gå mann av huse i en nasjonal dugnad for å redusere egen, og dermed naboens, strømregning. Da må det bli enkelt nok å iverksette tiltak. Ved å gi solide støtteordninger for velkjent og moden teknologi kan det nasjonale energiforbruket raskt reduseres. Dette bør kombineres med gunstige klimalån fra Husbanken, og rådgivning til den enkelte husholdning for å gjøre ordningene tilgjengelig også for lavinntektsfamilier. Det bør være egne ordninger for leietakere. Hvis den politiske viljen og kreativiteten er stor for å hjelpe med akutte tiltak, bør den ikke være noe mindre for å forhindre at akutte tiltak hver vinter blir den nye normalen.

Kommentar: «Prissjokket på strøm kan også bety slutten på Norge som industrinasjon»

Potensialet i energieffektivisering er stort. NVE har anslått at det er lønnsomt med 13 TWh energieffektivisering. I tillegg vil lokal energiproduksjon kunne gi et betydelig antall TWh. Hvor mye av potensialet vi får utløst, avhenger av hva slags tiltak som iverksettes. Noe vil komme av seg selv, men det som kommer uten politisk drahjelp, vil først og fremst komme hos den delen av befolkningen som har råd til å investere til tross for rekordhøye strømregninger. Da risikerer vi at det åpner seg enda en sosial skillelinje; mellom de som har råd til å hjelpe seg selv til lavere strømforbruk – og de som må fryse for å klare seg gjennom vinteren.

Gi folk verdigheten tilbake, gi dem hjelp til ikke bare å betale strømregningen, men ta kontroll over strømforbruket. 

Debatt: «Flere må jobbe lenge for at velferdsstaten skal bestå. Men hvem skal jobbe lenger?»