Kristian Skard

Enda en gang skaper kraftpolitikken i Norge betydelig politisk bråk. Få politiske temaer har samme evne til å få regjeringer til å vakle, sågar føre til regjeringers fall.

Jens Stoltenberg ble som kjent statsminister for første gang på grunn av en regjeringskrise der Kjell Magne Bondevik fra KrF, gikk av som følge uenighet om kraftutbygging.

Forslaget fra partiet Rødt om å stanse elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest, får likevel ikke flertall. Onsdag kveld trakk SV seg fra forslaget.

Kort fortalt, det blir ingen dramatisk regjeringskrise nå. Men de som allerede har kjøpt inn popkorn for å følge et politisk drama, kan fortsatt vente seg nye spennende akter.

Det fordrer først og fremst at Kontroll- og konstitusjonskomiteen bestemmer seg for å undersøke saken. Det holder at fire av komiteens 14 medlemmer vil det. Slik skiller denne komiteen seg ut.

Saken inneholder de fleste ingrediensene for å trigge kontrollkomiteens medlemmer.

Åpner komiteen sak, er det potensial for en detaljert avsløring av hvorvidt regjeringen og energiministeren har gjort jobben sin eller ikke. Vi vet allerede at det eksisterer korrespondanse som tidlig slo fast at regjeringen var på ville veier. 

Politisk redaktør i iFinnmark Skjalg Fjellheim har presist formulert at kraftplanene for Finnmark er «talepunkter og tomhet satt i system». Fjellheim har helt rett. Regjeringen burde innrømmet at de har brutt sitt eget løfte.

Det var 8. august 2023 regjeringen slo på stortromma og leverte ett av de feiteste politiske løftene vi noen gang har sett. Statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og energiminister Terje Aasland lovte befolkningen i Finnmark, og for så vidt resten av kongeriket, følgende:

«Den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark skal innen 2030 øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG, forutsatt konsesjon».

På en pressekonferanse i et sommerlig Hammerfest skulle Støre og Co. slå flere mygg i ett klaps enn noen har sett før. Ikke bare skulle LNG-eventyret på Melkøya vare til minst 2040.

Det skulle også være tidenes klimatiltak ved å erstatte det store CO₂-utslippet fra gasskraftverket med strøm fra land. Det skulle på ingen måte gå ut over annen kraftkrevende virksomhet. Regjeringen lovte utbygging av et stort antall vindparker og oppgradering av vannkraft.

Nå er det fire år til den gigantiske kraftutbyggingen skal være ferdig. Ingen nye kraftprosjekter har til nå fått konsesjon. Og alle vet hvor kontroversielt det vil være med en slik utbygging.

Eneste mulighet regjeringen har til å nå sin egen frist, er hvis det viser seg at energiminister Terje Aasland er tryllekunstner.

Melkøya og gassproduksjonen i Norge er for viktig til at den kan trues av politisk spill eller løftebrudd.

Det er her gassrørledningen fra Snøhvitfeltet i Barentshavet, 145 kilometer unna, ender opp. Gassen kjøles ned til minus 163 grader og tankes over på gigantiske skip, flere med de karakteristiske kuppelformede LNG-tankene synlig over dekk.

Det er denne nedkjølingsprosessen som regjeringen i 2023 bestemte skal gjennomføres med elektrisk kraft fra land – ikke kraft fra et gasskraftverk på Melkøya med tilhørende CO₂-utslipp. I tillegg trengs det kraft til kompressorer som skal bidra til ytterligere gassutvinning fra Snøhvit-feltet i mange år til.

Melkøya er ikke bare et industrieventyr vi alle kan være stolte av, men LNG-transporten er også et viktig kapittel i norsk maritim historie. Gasseksporten fra Norge bidrar i stor grad til vår velstand.

I flere år har gassleveransene fra Norge vært avgjørende for energisikkerheten i Europa og dette vil bare fortsette.

SV snudde onsdag og trakk seg fra forslaget. Da falt flertallet. Uansett var det et såkalt anmodningsvedtak, at Stortinget «ber regjeringen» osv. Det er ikke et juridisk bindende vedtak for regjeringen.

Regjeringen kunne kommet tilbake til Stortinget med beskjed om det ikke går an å gjennomføre det Stortinget ber om. 

Uansett blir det nå spennende å se hvilket politisk etterspill saken vil få. Det er irritasjon i Stortinget over at regjeringen later som det er fult mulig å bygge ut et stort antall vindkraftverk i løpet av fire år.

Det er nettopp denne type uttalelser, med jugakors på ryggen, som ofte trigger Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til å igangsette sine undersøkelser.

I all enkelhet handler det om å få dokumentert om regjeringen snakker sant eller ikke.