Sofie Marhaug

I en kommentar 13. januar er FriFagbevegelses kommentator Kjell Werner bekymret for om vi får nok strøm i Norge framover.

Det er forståelig, men det er ikke grunn til panikk.

Norges kraftoverskudd har økt de siste årene. Fra rundt 15 TWh fra 2014 til 2017, til 18 TWh i 2023 og hele 18,6 TWh i 2024.

Dette er et rekordhøyt tall, kun slått av 2020 som var et eksepsjonelt vått år, om vi ser tilbake på historien etter 1990.

Det største kraftoverskuddet har vi lengst sør i Norge, i prisområde NO2, og der er strømprisen høyest. For mange er prisen det viktigste, og skal man finne årsaken til deres vekst er det ikke kraftbalansen som er svaret.

I kommentaren klages det over at mange er motstandere av å oppheve vernet av de vassdragene som ikke er bygd ut, som sørger for at vi fortsatt har igjen noe av Norges unike vassdragsnatur.

Det klages også over at det ikke vil bygges mer vindkraft, til tross for at vindkraftutbyggingen i Norge beviselig har skadet mye inngrepsfri natur.

Når det nå kommer en ny bølge med vindkraftsøknader er det stort sett utbygging i naturområder det søkes om. At noen er mot å flytte vindkraftutbyggingen til havs stusser Werner særlig på.

Til tross for at fagmiljøer som Havforskningsinstituttet slår fast at kunnskapsgrunnlaget om påvirkning på fisk, liv i havet og natur er mangelfullt.

Og ikke minst er det skattebetalerne som betaler. Basert på regjeringens tall har nettstedet Montel regnet ut at å bygge 1 GW flytende havvind på Utsira Nord, som kanskje vil gi 4 TWh uregulerbar strøm årlig, vil koste omtrent 70 milliarder.

På Sørlige Nordsjø 2 er det litt billigere å bygge bunnfast havvind, 23 milliarder for 1,5 GW havvind, som kanskje vil gi 6 TWh uregulerbar kraft årlig. Men det er flytende havvind det er mest potensiale for i Norge, som har en mye dypere havbunn en andre land i Europa.

Til sammenligning har en rapport fra SINTEF og Skanska slått fast at det er mulig å spare 13 TWh innen 2030 og 42 TWh innen 2050, med en årlig støtte på 4-5 milliarder til energieffektivisering i bygg.

Attpåtil kutter det strømregninga til folk, gir mer stabilitet i kraftnettet og sparer oss for naturinngrep. Det er mye billigere enn flytende havvind.

FriFagbevegelses kommentator har rett i at vi må ha mer kraft tilgjengelig for å kutte forbruket av fossil energi.

Men det kan hende at det ikke er motstanden mot nye naturinngrep, men politikernes prioriteringer, det er noe galt med.