JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kronikk

«Hvorfor i all verden klarte ikke vi, partene, å komme i mål med en løsning?»

Hvordan ville det sett ut om alle yrkesgrupper skulle kreve lønn for kun seg selv? spør Mette Johnsen Walker.

Hvordan ville det sett ut om alle yrkesgrupper skulle kreve lønn for kun seg selv? spør Mette Johnsen Walker.

Jan-Erik Østlie

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
En 112 dager lang arbeidskonflikt mellom Skolenes landsforbund (SL) og KS ble avsluttet med forslag fra regjeringen om tvungen lønnsnemnd.

I etterkant kan vi si at vi gjorde vårt. Situasjonen ble helt fastlåst, men også skillelinjene mellom oss i SL og de to andre organisasjonene kom til syne.

Vi i forhandlingsutvalget er forpliktet av vårt gode prinsipp- og handlingsprogram, vedtatt av landsmøtet. Det betyr at utvalgets medlemmer er forpliktet til å kjempe for den kollektive, sentrale tariffavtalen vi har i KS-området. Dette er, og har historisk vært, en felles kamp i fagbevegelsen. Avtalen skal både være rettferdig, solidarisk og offensiv – i tillegg til å være sosialt utjevnende.

I KS er det fremforhandlet et kompetanselønnssystem, som er viktig. Hvorfor? Jo, fordi det er objektivt og lett å forstå at dersom man tar utdanning, vil man få det verdsatt gjennom høyere lønn. Dette er et system som fungerer, og som er solidarisk. SL må jobbe for at dette systemet både videreføres og forsterkes.

Vårt krav inn i forhandlingene var økt kjøpekraft for alle. De som har stått lengst i klasserommet, altså de med minst 16 års erfaring, fikk ikke dette. Det var dem vi ville heve lønna til.

Vi gikk inn i den i siste meklingsrunden med knallharde interne prioriteringer, og satte søkelys på utfordringene med å rekruttere yrkesfaglærere. Det er en kjensgjerning at det ikke alltid er så aktuelt å ta studiepoeng for yrkesfaglærerne i skoleverket. Derfor må bransjegodkjente utdanninger og sertifiseringer innen yrkesfag verdsettes. Det vil ofte være mer aktuelt innen yrkesfag å ha to fagbrev enn for eksempel å ta 60 studiepoeng i et skolefag.

Selv om vi ikke kom i mål, er jeg utrolig stolt over medlemmene i SL som sto i konflikten så lenge. Både dere som har streiket for oss alle, dere som har stått i klasserommet mens kolleger i andre forbund streiket, og dere som var på jobb og måtte holde dere unna alle drøftingsmøter med arbeidsgiver. Jeg er klar over at det har vært utrolig tøft å stå i. Så, takk! Vi kjempet en viktig kamp, nemlig å utligne lønnsforskjellene – spesielt for dere som har stått lengst i yrket.

Vi har fått mange gode innspill under konflikten, men også i etterkant da vi avholdt tre digitale medlemsmøter. Også epost og telefon har vært flittig brukt. Innspillene tar vi med oss i videre arbeid, det kan fort komme nye kamper vi skal ta.

Vi vil hegne om den kollektive tariffavtalen, og motvirke at det solidariske kompetanselønnssystemet vårt basert på kompetanse og ansiennitet blir erstattet av en usolidarisk lønnskamp mellom ulike arbeidstakergrupper.

Hvordan ville det sett ut om alle yrkesgrupper skulle kreve lønn for kun seg selv?

Annonse
Annonse