JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

«Hvorfor skal vi minnes Holocaust som skjedde for 79 år siden?»

Vi skal minnes holocaust, for å forsøke å bidra til at historien ikke gjentar seg – at folkemord på grunn av etnisitet og tro eller en hvilken som helt annen grunn ikke skjer igjen. Vi må ikke lulle oss inn i troen på at det ikke kan skje igjen. Det har skjedd igjen.
26.11.2021
11:21
01.12.2021 10:46
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Partier på ytre høyre fløy med en rasistisk ideologi er i ferd med å få makt i Ungarn hvor det fryktes at landet kan bli EUs første diktatur og i Polen hvor både påtalemyndighet og presse er underlagt full politisk styring. Ekstreme høyre-partier vokser i Frankrike og Italia og kan få politisk makt. I Norge lever rasistisk og antisemittisk ideologi og konspirasjonsteorier foreløpig i små partier og organisasjoner som stikker hodet frem av og til og marsjerer og demonstrerer på gater og torg.

Rasisme bygger på troen på at noen nasjonaliteter eller etniske opphav er overlegne, og at dette legitimerer utestengning, forfølgelse, segregering, undertrykking og overgrep mot dem som defineres som underlegne. Et annet trekk ved rasismen er at om en representant for en gruppe foretar seg noe negativt eller kriminelt, generaliseres dette til å gjelde alle – og da kan også alle straffes. Rasismen er grunnleggende lik, uavhengig av hvem som utfører den og hvem som rammes. Langt fra all rasisme leder til folkemord av store dimensjoner. Da må det også være et administrativt apparat på plass, slik det var i Norge i 1942.

I min bok, ‘Hvordan min mor overlevde holocaust’ skriver jeg om hvordan min mors forfedre opplevde rasisme i form av antijudaisme, det vil si religiøst motivert fiendtlig holdning til jødedom, og antisemittisme, det vil si rasemessig jødehat. Begge former har eksistert i Europa i mange århundrer. Familien på morssiden kom fra de avgrensede bosetningsområdene, Pale of Settlements, eller Palene, hvor jødene var tvunget til å bo. Rasismen var også til stede i Irland og England, om enn i mindre grad. Dit ankom familiene da de utvandret til Vest-Europa på 1890-tallet. Jeg skriver også om utviklingen av antisemittismen i Norge hvor mors foreldre ankom i 1911 med tre barn inkludert min mor.

Antisemittismen kom sterkere og mer eksplisitt til uttrykk i Europa og i Norge i mellomkrigstiden, spesielt i Tyskland etter Hitlers og nazi-partiets maktovertagelse i 1933. Allerede 1. april samme år gjennomførte det nazistiske regimet en boikottaksjon mot butikker eid av jøder. Dagbladet og Arbeiderbladet som var anti-nazistiske, skrev om den økende antisemittismen, innføringen av egne lover som rammet jødene. Bokbålene i 1933 og krystallnatten og synagogebrannene i 1938 var også vel kjent gjennom avisene i Norge. I oktober 1938 ble ca. 17 000 tyske jøder forvist og deportert til Polen uten forvarsel. Men Polen ville ikke ta imot dem, så de måtte leve under kummerlige forhold i en liten grenseby. Dette er ikke ulik situasjonen for flyktningene på grensa mellom Hviterussland og Polen i dag. Nye grupper rammes, men tankegodset er det samme – ingen ‘fremmede’ er velkommen her.

Veldig få land var villige til å ta imot flyktningene fra Tyskland og nazi-dominerte Europa i mellomkrigstiden. Norge var intet unntak. Mellom 1933 og 1945 flyktet ca. 340 000 tyske jøder fra nazismen. Ca. 100 000 rømte forgjeves og kom til land som senere ble okkupert. Mange flere møtte stengte grenser. De stanget i regelverk og kvoter og i ren antisemittisme. Ca. 300 000 søkte asyl i USA, de fleste ble avvist. Da 32 land møttes i Frankrike i 1938 for å drøfte «det jødiske flyktningproblemet», var det bare den Dominikanske Republikken som sa ja til å ta imot flere jødiske flyktninger fra Nazi-Tyskland, Polen og Østerrike.

I Norge var det økende grad av kontroll med innvandringen i årene mellom de to verdenskrigene. I 1927 ble en revidert fremmedlov vedtatt med vilkår for innvandring. Den inneholdt ingenting om flyktninger eller mulighet for asyl, men fra da av var det påbudt med arbeidstillatelse for å komme inn i landet. Som i dag var det ikke arbeidstillatelser flyktninger hadde i bagasjen. Begynnelsen av 1930-årene var preget av kriser, arbeidskonflikter og arbeidsledighet, noe som preget både debatten og realpolitikken når det gjaldt mulighet for innvandring.

Under Tysklands okkupasjon av Norge fra 1940 til 1945 var Norge et nazistisk diktatur. Det ble innført flere og flere restriksjoner som rammet hele befolkningen, blant annet sensur, brutalitet, fangenskap, arrestasjoner og henrettelser. Et viktig element i den nazistiske ideologien er antisemittisme, så jødene ble i tillegg underlagt nazistenes diskriminerende spesialbestemmelser, for eksempel beslag av eiendommer og eiendeler, J-stempling i identitetspapirer, spørreskjema for jøder og meldeplikt.

Den nazistiske terroren kulminerte med arrestasjonene og deportasjonene av jødene høsten 1942 og våren 1943.

26. oktober 1942 da arrestasjonen av de jødiske mennene ble satt i gang, kom det norske statspolitiet på døra til familien for å arrestere mors far og bror. Broren var borte på jobb og faren lå nyoperert på Ullevål sykehus. Mors mor ble beordret til å ringe sin sønn og be ham komme hjem. Om han ikke kom og meldte seg for politiet ville det gå ut over resten av familien. Mormor beskriver i detalj det som hendte denne dagen i dagboken sin, som jeg fant for noen år siden. Hun beskriver også det som skjedde den 26. november da statspolitiet arresterte kvinner og barn. Da de kom til leiligheten for å arrestere de fire kvinnene i familien reddet mor seg selv og sin søster fordi hun fortalte politiet at de var britiske borgere. Hun visste at arrestordren inneholdt unntak for noen nasjonaliteter, blant annet briter og amerikanere.

Mors to yngste søsken, som var norske statsborgere, ble imidlertid arrestert og ført om bord i slaveskipet ‘Donau’ 26. november 1942 som forlot Oslo med 532 jødiske menn, kvinner og barn ombord. Begge søsknene omkom i gasskamrene i Auschwitz 1. desember.

To påfølgende transporter vinteren og våren 1943 resulterte i at til sammen 773 jøder, de fleste norske statsborgere, ble deportert fra Norge i løpet av krigen. Dette var 53 prosent av jødene i Norge. Nazismens rasistiske ideologi og villige norske medløpere gjorde det mulig.

Mor var aktiv i motstandsbevegelsen, noe jeg fant ut i arbeidet med boka. Hun sa aldri noe om det selv. Men hun fortalte at hun om natten den 8. desember reddet sin far og en medpasient ut fra Ullevål sykehus. I tillegg advarte hun sin arbeidsgiver så han kom seg unna til Sverige med sin familie. Mor arrangerte dekning og flukt for blant annet sin far, mor og ene søster. De klarte å rømme til Sverige med Carl Fredriksens transport i midten av desember. Der levde de som flyktninger til juli 1945. Mor fikk jobb på det norske konsulatet i Glasgow og fløy dit fra Stockholm i april 1943. Veldig få fikk muligheten til å reise videre til Storbritannia med fly, i særdeleshet veldig få kvinner. Flyktningtilværelsen i Sverige er dokumentert gjennom mormors dagbok og mappene deres hos det svenske riksarkivet. Mors opphold i Glasgow er dokumentert i brevene hun skrev til foreldrene i Stockholm.

Mor og familien var vanlige hardtarbeidende, lovlydige borgere som levde som mange andre familier i en leiegård i Oslo, i Ullevålsveien 97. Som det står i en attest da morfar og mormor søkte norsk statsborgerskap i 1937, ‘Familien er alle høyst aktværdige og strævsomme, og nøkterne. Et behagelig bekjentskap.’

I dag er det er vanskelig å tenke seg at folkemordet på jødene kunne skje i Norge. Hvordan var det mulig at over 700 norske statsborgere ble deportert til det som de ansvarlige visste var grusomme omstendigheter? De visste muligens ikke om gasskamrene, men at de deporterte ble sendt til det som ble kalt ‘arbeidsleire’ visste de. De visste også hvor grusomme og umenneskelige arbeidsleirene i Norge var.

Kan det skje i dag?

Det er ikke bare i andre land i Europa at vi har politikere og nettsider som sprer rasisme og konspirasjonsteorier. Også i Norge nører enkelte opp under vår iboende frykt for det ukjente – den fremmede – den andre. Hege Ulstein skriver i Dagsavisen 13. november, ‘Ord betyr noe. Konspiratorisk tankegang fører til destruktive handlinger.’

Utviklingen i Europa i dag er ikke ulik utviklingen i Europa og Norge på 1920 og 1930-tallet da antisemittismen ble krassere, mer eksplisitt og merkbar, ikke bare i miljøet rundt nazi-partiet Nasjonal Samling. Også den tyskvennlige, nazifiserte pressen, Aftenposten og Nationen, spilte på de gamle fordommene om jødene og formidlet konspirasjonsteoriene om at jødene var ute etter verdensherredømme og ville ødelegge «den hvite rase». De var både grådige kapitalister og bolsjeviker, en selvmotsigelse, men logikk eller sannhetssøking er ikke konspirasjonsteoretikerne opptatt av.

Med tanke på de rasistiske terroraksjonene til Anders Behring Breivik og Philip Manshaus er det betimelig å spørre hvem som vil bli rammet av holocaust i dag.

I dagens Norge er det, i tillegg til jødene, ikke-hvite innvandrere og muslimer som mistenkeliggjøres og fremstilles som kriminelle og terrorister og at de er ute etter å overta landet vårt ved masseinnvandring. Fakta om det store flertallet lovlydige, studerende og hardtarbeidende, godt integrerte innvandrere og ofte norske muslimer har ikke gehør hos konspirasjonsteoretikerne. Det er heller ikke synlig nok i store deler av pressen.

Hvis ingen tar til motmæle blir påstandene stående som sannheter og gi grobunn for økende rasisme som igjen bidrar til at nye konspirasjonsteorier oppstår. Jøder, innvandrere og muslimer ender opp med å få skylden for alt som er galt.

Historien om holocaust har lært oss at rasisme kan brukes til å legitimere og gjennomføre utenkelige grusomheter mot de som defineres som ‘de andre’.

Derfor er det viktig å minne oss på det norske holocaust selv om det skjedde for 79 år siden. Kunnskap om tegnene i tiden og om det som skjedde vil forhåpentligvis sette oss i stand til å hindre at det skjer igjen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
26.11.2021
11:21
01.12.2021 10:46



Mest lest

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Stein Inge Stølen / Privat

Kunder boikotter Postnord og Zalando etter avsløringer: – Det er skammelig

Leif Martin Kirknes

– Vi skal ikke plage kundene, sier kraftsjefen. Dette strømselskapet er ikke som alle andre

LO-sekretær

LO-sekretær

Jan-Erik Østlie

Strømsjokket: – Vi kan prise oss lykkelige over det statlige eierskapet, sier LO-sekretær

Tonje Paulsen Solem

Anna (59) kan miste jobben hvis Norgesplaster flagges ut til Spania: – Det var sjokk og fortvilelse

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Colourbox

Tidligere velferdsdirektører tiltalt for grov korrupsjon: – Fikk penger, biler og båter, sier aktor

Tri Nguyen Dinh

Dramatisk måling: Støre og Vedum straffes knallhardt av velgerne

Kommentar

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Håvard Sæbø

«Kameraderi i et lite land»

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

Stein Inge Stølen

Regjeringen til kamp mot sosial dumping: Nye regler kan berøre titusener av kjøretøy og eiere

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

Privat

Barnehagelærer Kirsten sliter med langvirkninger etter korona: – I helgene er jeg helt ødelagt

–  Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

– Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

Jan-Erik Østlie

Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

Etienne Ansotte, EC - Audiovisual Service

Nå kommer EUs minstelønn: Her er alt du må vite

Kim André og Jøran Aleksandersen driver familiefirmaet Aleksandersen lyd og lys. De har vært uten oppdrag i over en måned.

Kim André og Jøran Aleksandersen driver familiefirmaet Aleksandersen lyd og lys. De har vært uten oppdrag i over en måned.

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Bygningsarbeiderne i Oslo-orådet får støtte fra regjeringa i kravt om å forby bemanningsbransjen i Oslo-området.

Bygningsarbeiderne i Oslo-orådet får støtte fra regjeringa i kravt om å forby bemanningsbransjen i Oslo-området.

Leif Martin Kirknes

Nå kommer det et forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Jan-Erik Østlie

Arbeidstilsynet har sviktet ansatte i skoler og barnehager, mener Skolenes landsforbund

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Debatt

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

Tonje Paulsen Solem og Norgesplaster

«Skal vi ikke lage ting her i landet lenger?»

Kommentar

Helseminister Ingvild Kjerkol vil avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg fra 2023.

Helseminister Ingvild Kjerkol vil avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg fra 2023.

Nanna Aanes Wolden

«Det er positivt at Høyres prestisjeprosjekt blir skrotet»