Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Hytteeiernes interesseorganisasjon går inn for at det blir en slik ordning ved kommunevalgene. Begrunnelsen er at mange hytteeiere er mer knyttet til hyttekommunen sin enn til kommunen hvor de bor. Det er en halv million hytteeiere her til lands.

– Vi lever lengre, og flere tilbringer store deler av livet på hytta, sier leder Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag til Aftenposten. Han viser til at stadig flere hytteeiere legger igjen stadig mer penger i hyttekommunen. Mange kommuner har innført eiendomsskatt som også rammer hytteeierne. Bringsvor hevder at kommunene tar en rekke avgjørelser uten at hytteeierne blir hørt. Nå står «slaget» om vindmøller på land.

Norsk Hyttelag har utredet flere modeller for hvordan hytteeiere kan få stemmerett ved kommunevalg: valgfri stemmerett, dobbel stemmerett eller delt stemmerett. Lederen av utvalget som utreder ny valglov, Ørnulf Røhnebæk, karakteriserer dette som interessante forslag. Han poengterer imidlertid at utvalget ikke har vurdert denne problemstillingen, og neppe heller ikke får gjort det siden utvalget nå er i sluttfasen av arbeidet.

Følg oss på Facebook

Arbeiderpartiets Martin Kolberg vil ikke avvise problemstillingen, men han sier saken må utredes grundig siden det dreier seg om viktige prinsipper. Kolberg sier at forslagene «har i seg et demokratisk engasjement som det er viktig å ta vare på». Høyres Svein Harberg er mer avvisende og mener det er viktig å holde fast på at man stemmer der man er registrert i folkeregisteret.

Det er forståelig at hytteeiere ønsker å bli hørt i hyttekommunen, spesielt når det gjelder offentlig infrastruktur som vei, vann og kloakk. Og det bør ikke overraske at hytteeierne også vil ha et ord med i laget når det blir snakk om eiendomsskatt som er innført i 281 av landets 422 kommuner.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Her gjelder det imidlertid å holde tunga rett i munnen. Det bør være helt uaktuelt å la hytteeiere få dobbel stemmerett, altså bestemme både i hjemkommunen og hyttekommunen. Det vil jo innebære at de av oss som ikke eier hytte får mindre innflytelse i det norske samfunnet.

Men også en valgfri ordning med stemmerett for hyttefolket synes å ha store svakheter. Det vil bære helt galt av sted dersom hytteeiere sørger for at det blir nei til eiendomsskatt, og dermed indirekte bidrar til eksempelvis svekket skoletilbud og eldreomsorg i en kommune hvor de ikke bor og derfor ikke trenger disse godene. Det er slett ikke demokratisk.

Svaret på ønsket fra hytteeierne bør være at kommunene lager gode samarbeidsordninger som gjør at hyttefolket blir bedre hørt. Å bli overhørt skaper dårlig stemning. Dialog er alltid bedre enn konfrontasjon.