JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

«I år som i fjor sender laksenæringa ut permitteringsvarsel som julekort»

Det må gjøres noe med makta oppdrettsnæringa har over politikk og samfunn langs kysten, skriver Geir Jørgensen.

Det må gjøres noe med makta oppdrettsnæringa har over politikk og samfunn langs kysten, skriver Geir Jørgensen.

Erlend Angelo

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Mens laksemilliardærarvingene går inn i jula på toppen av skattelistene, settes arbeidsfolk i usikkerhet i næringas spill.

De fleste i Norge mener at de som har mest skal bidra mest til fellesskapet. 

Akkurat nå bruker oppdrettsnæringen sine økonomiske muskler og sin innflytelse til å lage stor ståhei rundt et forslag til grunnrenteskatt som et flertall i befolkningen støtter, og som kun vil ta toppen av bransjens superprofitt.  

Grunnrenteskatt er en helt rimelig og fornuftig skattlegging av en bransje som i årevis har gått med stødige milliardoverskudd.

Et oppdrettsselskap får, på samme måte som et oljeselskap, en egen og ekstraordinær rett til å tjene penger på en del av vårt felles eie, nemlig fjordene våre.

At dette har tjent oppdrettere langs kysten godt og gitt næringa en ekstraordinært høy lønnsomhet, kan det ikke herske noen tvil om.

Godt over hver tiende riking på Kapitals liste over de 400 rikeste i Norge, er oppdrettsbaroner.

I år er også modell og oppdrettsarving Gustav Magnar Witzøe tilbake på toppen av skattelistene, med formue og inntekt på godt over 20 milliarder kroner. 

Mens familier over hele Norge går jula i møte usikre på om pengeboka holder til julegaver, ruver også i år laksemilliardærarvinger på toppen av skattelistene.

Mens matsentraler deler ut julemiddager til en stadig lenger kø, legger oppdrettsnæringa permitteringsvarsler i julestrømpa til arbeidsfolk.

Ifølge Sjømat Norge, bransjeorganisasjonen til laksenæringa og selve fortroppen i lakselobbyen, har bransjen i år sett seg nødt til å permittere 1384 arbeidsfolk på grunn av usikkerheten rundt den foreslåtte grunnrenteskatten.

At skatten beregnes ut ifra børsprisen på laks har ødelagt forutsigbarheten i næringa, hevdes det.

Selv om det er den ifølge Dagens Næringsliv er den samme prisen som næringa i alle år har brukt for å selge laks til sine egne anlegg.  

Sannheten er at i år som i fjor har laksenæringa sendt ut permitteringsvarsel til folk rundt juletider.

Undersøkelser Dagens Næringsliv har gjort hos Nav viser at det i 2021 ble sendt ut permitteringsvarsel til 2686 ansatte innen slakting og foredling av laks og ørret.

DN viser også at det i år ble sendt ut 2300 permitteringsvarsel i årets ni første måneder, lenge før det var snakk om noen grunnrenteskatt.  

Oppdrettsbaronene setter arbeidsfolk langs kysten, på Frøya og på Skjervøy, på fabrikkporten for å kjempe mot beskatninga av milliardprofitten i bransjen.

Permittering er vanligvis et spleiselag mellom bedriften og staten: Bedriften betaler de første 16 dagene og så overtar staten regninga.

Men siden oppdrettsnæringa er unntatt fra lønnsplikt ved permitteringer, er det staten som betaler permitteringer fra dag en.

I år har permitteringene i bransjen allerede kostet skattebetalere 15 millioner kroner, ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Oppdrettsselskap kan, akkurat som de fleste andre bedrifter, planlegge produksjonen sin gjennom året slik at de slipper å permittere mer enn nødvendig.

Det er ingen grunn til at de skal sponses av skattebetalerne på denne måten. 

Permitteringsreglene i oppdrettsnæringa er overmodne for endring, og derfor har Rødt har levert forslag i Stortinget om å skrote det ubegripelige særreglene som gjør det så lett for oppdrettsnæringa å permittere arbeidsfolk.

Men dette er bare ett av mange eksempler på at næringa spiller høyt for å beskytte superprofitten sin.

Med PR-byråer, gullkort på Stortinget og velregisserte «opprør» langs kysten, klarte næringa å stoppe grunnrenteskatten da den ble foreslått for første gang i 2019.

Forskere som har skrevet om miljøavtrykk og dyrehelse i laksemærene, skyr unna forskning på for eksempel lakselus, etter press fra oppdrettere. 

Da staten skulle innføre trafikklysmodellen for å bedre regulere produksjonen i oppdrettsnæringa basert på blant annet hensyn til miljø og dyrevelferd, brukte næringen sine økonomiske muskler til å saksøke staten.

Et søksmål de for øvrig tapte. 

For hva er vel prisen vel prisen for en dyktig rådgiver eller advokat, hvis det betyr at man kan opprettholde enda noen flere milliarder i årlig overskudd?  

Første januar innføres etter alle solemerker grunnrenteskatten på lakseoppdrett.

Når køene utenfor matsentralene blir lenger, og flere og flere melder om at de må hoppe over måltider for å spare penger, skulle det bare mangle at de som har mest skal bidra mer.

Men det er fortsatt behov for å gjøre noe med makten oppdrettsnæringa har over politikk og samfunn langs kysten.

Å sette arbeidsfolks økonomiske trygghet i fare ved permitteringer for å nå politiske mål minner om lockout og arbeidslivskonflikter på 30-tallet, og hører ikke hjemme i Norge 2022.  

Kommentar: «Sp gjør dumt i å lure velgerne»

Warning
Annonse
Annonse