En tariffavtale som bestemmer at tjenestereisen skal foregå med tog er ett eksempel på en grønn tariffavtale, skriver artikkelforfatterne.
Eivind Olai Kristiansen
Debatt:
«I Norge er det utenkelig at arbeidslivets parter ikke er en viktig aktør i det grønne skiftet», skriver Jon Olav Bjergene og Inger Marie Hagen
For noen år siden ble miljøengasjerte tillitsvalgte bedt om å bytte forbund. Nå krever tillitsvalgte grønn og rettferdig omstilling med kollektiv makt bak krava.
Det er tillitsvalgtes miljøengasjement som skaper grønne tariffavtaler. Men hva er egentlig en grønn tariffavtale? Jo, helt vanlig tariffregulering av arbeidsforhold, men med miljø som formål og resultat.
De fleste tariffavtaler har regler om tjenestereiser. En tariffavtale som bestemmer at tjenestereisen skal foregå med tog, buss eller sykkel, eventuelt ved at det gis ekstra kilometergodtgjørelse for sykkel og elbil, er ett eksempel på en grønn tariffavtale. En tariffavtalt rett til miljøsertifisert arbeidsutstyr er et annet eksempel. I begge tilfellene reduseres klimagassutslippene fra bedriftens virksomhet.
For arbeidsgivere og tillitsvalgte på alle nivåer er denne typen regulering lite inngripende og representerer lavthengende frukter på veien mot mer bærekraftige bedrifter. Eksemplene viser tradisjonell tariffregulering hvor partenes interesser er forhandlet og balansert, men hvor deres felles interesse i reduserte klimagassutslipp også blir ivaretatt.
Andre typer krav og regulering er mer inngripende i bedriftenes autonomi og har ikke vært vanlig å regulere i tradisjonelle tariffavtaler. Dette vil nok endre seg. Hvis det for eksempel avtales at bedrifter i store byer skal behovsprøve tilgang til gratis parkering på arbeidsplassene, vil mange arbeidstakere gå over til kollektivtransport.
Ifølge tall fra Cicero Senter for klimaforskning kan et slikt krav halvere antall jobbreiser med bil, og åpenbart gi en vesentlig reduksjon av klimagassutslipp. For arbeidsgiver vil det redusere kostnadene.
Tariffavtaler med bonus for utslippsreduksjon på bedriften kan også være aktuelle, slik vi i dag ofte har bonuser for produksjonsøkning og effektivisering. Her kan vi la oss inspirere av Statens vegvesen. I kontrakter om utbygging av E16 i Jevnaker gis det bonuser til leverandører hvis de klarer å redusere miljøbelastningen under byggeperioden.
Tariffavtalene kan også brukes til å legge premisser for bedriftens pensjonsinnskudd, for eksempel at det bare skal betales innskudd til grønne fond. En kan også regulere bedriftenes verdikjeder ved å stille krav til underleverandørers investeringer, eller det kan avtales at man skal endre selve forretningsmodellen for å drive mer miljøvennlig.
Det er svært mye som kan gjøres, men partene må være enige. Og da kommer vi til en annen type krav. Det er såkalte prosesskrav. Det vil si at en bruker tariffavtalene til å avtale samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere for å nå klimamål.
Det er ordinær og velkjent medbestemmelse, men etter en konkret oppskrift for arbeidet med klima og miljø på bedriften. Partene måler miljøavtrykket, de setter mål for utslippsreduksjon og de identifiserer og iverksetter miljøtiltak. Stormberg er en bedrift som har kommet langt med slike medbestemmelsesprosesser.
Partene i arbeidslivet, både klubbledere og topptillitsvalgte, kan selvsagt sette seg ned og vente på miljøregulering fra myndighetene – det kommer mer og mer. De kan også ta mye av initiativet selv ved å regulere miljøbelastningen fra bedriften med det kraftigste verktøyet de har – tariffavtalene.
Fordelene er mange. For det første er tariffavtalene rettslig bindende. Det som blir bestemt, blir også gjennomført. Tariffavtalene er resultat av et kompromiss mellom partenes interesser. Når miljø også trekkes inn, balanseres partenes interesser også mot et nytt hensyn som vil prege bedriftenes rammevilkår mer og mer, nemlig miljøkrav fra myndigheter, kunder og andre samarbeidsparter.
Miljøkrav har ofte omkostninger som arbeidsgiver eller arbeidstaker må ta, eller som må fordeles. Tariffavtalene er det beste redskapet for fordeling. Når det gjelder byrdefordeling, er det også viktig å trekke inn tariffavtalenes legitimitet.
Tariffavtalene er nemlig resultater av en prosess som begynner med krav forankret i demokratiske prosesser i fagforeningene. Deretter finner de sin form i forhandlinger med arbeidsgivere og/eller arbeidsgiverorganisasjoner som også er medlemsbaserte organisasjoner med stor grad av legitimitet. Tariffavtalene har altså oppslutning, og 70 prosent av det norske arbeidslivet er dekket av tariffavtaler.
Klima og miljø vil prege norsk samfunns- og arbeidsliv i overskuelig fremtid. I Norge er det utenkelig at arbeidslivets parter ikke er en viktig aktør i det grønne skiftet. De som har makt, har også ansvar. Vi så i vedtaket fra LOs representantskap i vår at tariffavtaler er et aktuelt verktøy for å nå klima- og miljøpolitiske mål.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Oppgjøret om lønna di er i gang: Sjekk kravene og hva som skjer videre
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
I Norge har Tesla-ansatte gitt uttrykk for at de frykter for å miste jobben hvis det blir kjent at de er organisert, noe Tesla har hevdet det ikke finnes noen grunn for. (Illustrasjonsfoto)
Martin Guttormsen Slørdal
Tesla-streiken: Elektrikere nekter å installere ladere
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin