Jonas Gahr Støre – leder Arbeiderpartiet

Arild Grande – arbeidslivspolitisk talsperson

Norge var lenge best i verden på å få folk i jobb. Det er vi ikke lenger. Vi har de siste årene falt som en stein på den lista. Og verst går det utover de unge.

Nesten en av tre arbeidsledige i Norge er nå under 30 år. De siste åtte årene er antallet unge uføre doblet. Og titusenvis av unge mennesker er i dag verken i jobb, utdanning eller arbeidstrening. Over halvparten av de unge menneskene i denne gruppa – over 60.000 – har Nav ikke engang kontakt med. De er ikke i jobb, de mottar ikke ytelser eller opplæring. Hva de gjør eller hvordan de forsørger seg vet man lite om. Det er en fallitterklæring, ikke bare for Erna Solberg, men for et helt samfunn.

Alle som har hatt ungdom i huset, ungdom som skal finne sin vei inn i voksenlivet og arbeidslivet, vet at det kan være vanskelig. Men noe nytt skjer i samfunnet vårt nå. De siste årene har vi møtt altfor mange unge mennesker som har mistet, eller er i ferd med å miste, troen på at en jobb, en fast jobb, en hel stilling er noe de kan få – noen gang. Koronakrisen, som har rammet unge menneskers mulighet til å få en trygg jobb, har bare gjort vondt verre.

Aps landsmøte i gang: Støre med knallhardt angrep på høyrepartiene: – Norge står ved et veiskille

Det er svært alvorlig, for den enkelte og for oss som samfunn. Jobb gir hver enkelt trygghet og frihet. Det gjør det mulig å etablere seg med hjem og familie. Det gjør at man får et nettverk og følelsen av at noen har bruk for en. Og for oss som samfunn gir det inntekter og innsats. Derfor heter det så fint at vi ikke lever av andre arbeid i Norge, vi lever av hverandres arbeid.

Det aller viktigste de neste fire årene er derfor å sørge for trygt arbeid til alle – ikke minst de unge. Ved hver korsvei skal unge møte et fellesskap som stiller opp med mer hjelp og støtte. Her er seks av de viktigste tiltakene for å lykkes med det:

1. Tidlig innsats.

Det aller viktigste for å få alle barn gjennom skolen og inn i arbeidslivet, er forebygging og tidlig innsats. Tidlig innsats på helsestasjonen, i barnehagen og ikke minst i de første skoleårene. Med vår lese-, skrive- og regnegaranti skal vi sikre at de yngste elevene raskt skal få ekstra oppfølging. Vi skal ansette flere lærere, styrke skolehelsetjenesten og laget rundt eleven.

2. Læreplassgaranti og en mer praktisk skole.

Arbeiderpartiet vil ha mer praktisk og aktiv læring i alle fag og fra første skoleår. Slik vekker vi flere unges interesse for fagarbeid, slik styrker vi også tidlig innsats og arbeidet for at flere elever skal få lære bedre og mestre mer. Hver høst står tusenvis av ungdommer uten læreplass, de får ikke fullføre utdanningen sin. Vi har laget en uakseptabel blindvei som rammer tusenvis av ungdommer hvert år. Det kan ikke vi som fellesskap lenger akseptere. Arbeiderpartiet vil innføre en læreplassgaranti, hvor ungdom som har bestått opplæringen i skole (Vg2), viser interesse for lærefaget og er motivert for læretid, skal få læreplass. Det må bli slutt på å opprette skoleplasser det ikke er realistisk å få læreplasser til. Fylkeskommunene må sammen med arbeidslivet dimensjonere skoletilbudet for å utdanne nok faglært arbeidskraft. Vi skal gi lærlinger bedre oppfølging, og særlig styrke oppfølging for lærlinger med særskilte utfordringer. Det må også bli mer attraktivt å være lærebedrift.

Kartlegging: Kun 50 elever i hele Norge er i suksessordning mot frafall i skolen

3. Et Nav som oppsøker ungdom og har flere ressurser for å få ungdom inn i jobb eller fagopplæring.

Altfor mange unge går lenge passive uten utdanning og jobb, mens problemene vokser. Ikke alle synes det er enkelt å be om hjelp. Vi kan derfor ikke bare vente til ungdommen tropper opp hos Nav – vi må oppsøke dem tidligere og støtte dem inn i fagopplæring eller ut i jobb. Fellesskapet må ta et langt større oppsøkende ansvar for gruppen som er utenfor utdanning, arbeid og arbeidstrening opp mot 30 år. Fylkene og Nav må følge ungdom som faller ut av videregående opplæring og ikke kommer i jobb, over lengre tid og tettere enn det vi gjør i dag. Et Nav med flere ansatte og et videre oppdrag skal oppsøke ungdom som står utenfor jobb, utdanning og arbeidstrening. Nav må også settes i stand til å oftere bruke verktøy vi vet virker for å få unge i jobb, som arbeidsmarkedstiltak og lønnstilskudd.

Kronikk: «Sykmelding – fra rettighet til oppsigelsesgrunn». Ebba Wergeland forklarer

4. Rask hjelp for unge med psykiske utfordringer og jobbgaranti for unge uføre.

Unge som havner utenfor jobb og utdanning har gjerne sammensatte problemer. Derfor må tjenestene i helsesektoren, Nav og utdanningssystemet jobber bedre sammen. Som en del av dette vil vi sørge for rask psykisk helsehjelp og lavterskeltjenester uten henvisning i alle kommuner. Og i siste instans skal fellesskapet stille opp med en aktivitetsreform med en jobbgaranti slik at de som blir uføre og kan jobbe noe – får jobb.

Mye lest og delt: Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk

5. Satsing på hele, faste jobber og kamp mot sosial dumping.

Når økonomien skal gjenreises, må vi sikre at de nye jobbene blir hele, faste, stillinger i seriøse virksomheter, ikke innleie som fortrenger faste ansettelser i bedrifter som driver sosial dumping. Da må vi styrke fagforeningene, stramme inn innleieregelverket og sikre fagarbeiderne jobb og lærlingene en fremtid. Når det offentlige kjøper og bygger skal oppdragene utelukkende gå til seriøse bedrifter med faste ansatte, fagarbeidere og lærlinger. Store offentlige byggeprosjekter skal i større grad enn i dag føre til norske jobber på norske vilkår. Derfor vil vi få på plass en nasjonal modell for et seriøst arbeidsliv, Norgesmodellen, innen 100 dager dersom vi vinner valget, og Norge igjen får en regjering som har arbeid til alle som jobb nummer én.

6. En aktiv næringspolitikk for å skape jobber.

Fremover må vi føre en økonomisk politikk som sikrer vekst og at det skapes flere jobber. Det krever en rettferdig krisepolitikk og en aktiv næringspolitikk, hvor vi bidrar til ny vekst og nye jobber gjennom å investere i fellesskapet og en stat som er en aktiv partner for næringslivet. Ikke en politikk som prioriterer nye skattekutt til de med mest fra før, som ikke skaper jobber, men kun øker forskjellene.

Les også: Ett år etter at Norge stengte ned – slik har koronapandemien rammet arbeidsmarkedet