Å ta standpunkt i diskusjonen om barn, mobil- og skjermbruk og sosiale medier, er frustrerende komplisert, skriver Helle Cecilie Palmer.
Kelly Sikkema / Unsplash
Debatt
Jeg forbanner kapitalismen og min egen maktesløshet
Halvparten av innholdet tiåringen ser i sosiale medier, er reklame. Er du sikker på at du vil utsette ungen din for dette?
«Jo-hooo!» Tiåringen jublet og tok en seiersdans rundt i stua med Prime-flaska hevet over hodet. Endelig var det hennes tur. Pappaen hennes hadde vært i butikken, og nå var hun den lykkelige eier av årets mest overhypede produkt.
Hun sparte på drikken, og fikk innholdet til å vare i flere uker.
Og jeg sto igjen med ett eneste spørsmål: Hvorfor?
Svaret er egentlig enkelt, og kommer fra tiåringen selv: Fordi det er det som trender.
Barn vet utmerket godt hva det er som trender – enten det er i sosiale medier eller i skolegården. Det du bare må ha, fordi alle andre har det.
Det at noen setter trender som alle bare må kaste seg på, er jo ikke noe nytt i seg selv. Da jeg gikk på ungdomsskolen, midt på 90-tallet, var det helt uakseptabelt å eie andre bukser enn Levi’s 501. Det måtte være Levi’s og det måtte være 501. Ellers kunne du nesten like gjerne være død.
Forskjellen nå er den aggressive markedsføringen ganske små barn blir utsatt for. Nesten halvparten av innholdet barn ser i sosiale medier, er reklame. Og mye av reklamen er annerledes enn før. Ofte er det vanskelig å skille mellom influenserne barna følger med på, og produktene de reklamerer for.
Mennene bak Prime, Logan Paul og KSI, er et, vel, prima eksempel på dette. Tidligere i sommer fikk de norsk ungdom til å besvime da de var på besøk i Oslo – under det som egentlig var et eneste langt reklameinnslag for drikken de selger.
«De[n] typen markedsføring, som kommer fra sosiale medier, er så gjennomgripende og spiser seg inn i store deler av samfunnet vårt. Jeg blir både fascinert og skremt av det», uttalte medieforsker Vilde Schanke Sundet i forbindelse med Prime-influensernes Oslo-besøk. Det er lett å være enig.
Å ta standpunkt i diskusjonen om barn, mobil- og skjermbruk og sosiale medier, er frustrerende komplisert.
På den ene siden gir skjermen nye, fantastiske muligheter til fellesskap og læring. På den andre siden primes barna til å bli forbrukere, slaver av ting, utsatt for markedsføring de ofte ikke en gang gjenkjenner som reklame.
Sleng oppi miksen det faktum at norske markedsføringsregler vanskelig kan regulere de utenlandske influenserne, og at barn dermed mottar skjult reklame og reklame for alkohol, pengespill, plastisk kirurgi og produkter som skal gi større muskler eller vektnedgang. I tillegg kommer alt som ikke er reklame, for eksempel innhold med animert vold (for gutter) og skjønnhet og helse (for jenter).
Kun to prosent av innleggene som Retriever undersøkte på oppdrag fra Medietilsynet inneholdt samfunnsaktuelle temaer. En god porsjon vold og kroppspress, altså, med en mikroskopisk dæsj samfunnsrelevans. Det er det vi lar influenserne servere barna våre.
Det er det som trender.
Og vi foreldre er med på trendene, ukritiske eller smått kritiske, men uten at vi nødvendigvis føler at vi har noe valg. For vi vil jo ikke at barna våre skal føle seg utenfor, vil ikke at de skal bli mobbet eller terget for at de ikke har noe som alle andre har. Det er vanskelig å ikke hive seg på karusellen, kjøpe den tingen eller gi tilgang til den appen.
I sommer befant jeg meg tilfeldigvis utenfor et annet populært fenomen i min datters og hennes venners verden: sminkebutikken Sephora.
Køen utenfor minnet om koronatiden. De som sto og ventet på å få slippe inn, var stort sett jenter i tweens- og tenåringsalder, mødre – og en og annen pappa til førstnevnte. Inne i butikken krydde det av unge jenter som trålet hyllene. De så på, prøvde og kjøpte kostbar sminke og hudpleieprodukter ingen av dem har bruk for.
Tiåringen fikk en overpriset ansiktsmaske, og noen dager senere utbrøt en venninne av henne som var på besøk: «Har du SEPHORA-POSE!?»
Jeg ender opp med å forbanne kapitalismen og all verdens influensere, og jeg forbanner min egen maktesløshet.
Jeg prøver å holde igjen, men jeg vet at det bare er et spørsmål om tid før vi kommer dit at vi må veie våre prinsipper om å holde oss til appenes aldersgrenser opp mot utenforskapet datteren vår vil føle hvis vi nekter henne tilgang til dem.
Allerede er det flust av barn på klassetrinnet som har egne Snapchat- og TikTok-kontoer, selv om det er flere år til de egentlig er gamle nok til å bruke dem. 10-11-åringer har tusenvis av følgere på videodelingsappen Zoomerang.
Barn og unge er ivrige brukere av sosiale medier – og de starter tidlig. Halvparten av 9-11-åringene bruker et eller flere sosiale medier. Fire av ti er på TikTok, en fjerdedel på Snapchat. Det er riktig nok en nedgang siden 2020, men den totale andelen som bruker sosiale medier, er den samme.
En tredel av barn og unge mellom 9 og 18 år sier de skulle ønske de greide å logge av sosiale medier oftere.
Kanskje vi foreldre skal hjelpe dem med det? Ikke bare å logge av, men å vente med å la dem logge på.
Dette innlegget ble først publisert hos Agenda Magasin
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 nordmenn venter på erstatning: – Vi mister hus og hjem om det ikke skjer noe
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
KAN BLI OPPSAGT: Widerøe mister 80 prosent av bakketjenestene de leverer til SAS. Det vil ramme de ansatte på flyplassene i Trondheim, Stavanger, Bodø, Haugesund, Kristiansund og Ålesund (Illustrasjonsfoto)
Håvard Sæbø
14 fakta om nedbemanning. Dette må du vite
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt
Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Så langt har det ikke gått Aps vei
Jonas Gahr Støre innrømmer at Arbeiderpartiets oppslutning blant LOs medlemmer er for lav.
Jan-Erik Østlie