Det stedet som skulle være trygt, der jeg skulle fått hjelp, er farlig for sånne som meg, skriver Hanne Kro Sørborg.
Hanna Skotheim
Kronikk
Jeg har fått disse traumene fordi dere var mer opptatt av å sykeliggjøre meg enn å lytte til meg
Jeg håper det er ok at jeg skriver noen ord om opplevelsen av å ha dysleksi og ADHD i møte med en verden som ikke forstår, men som hele tiden vil være med på å forklare og definere.
Noen få ganger har jeg sett at noen ganske få har klart å overkomme utfordringene, og da kan man faktisk bli konge eller statsminister eller noe sånn.
Men hva om jeg vil være helt vanlig? Eller ganske god på noe og elendig på andre ting? Finnes det noen som sier noe om det?
Jeg er avhengig av at flere tar meg på alvor selv når de ikke kan se eller forstå hvorfor ting er vanskelig for meg. Jeg trenger å få lov å være annerledes uten å måtte argumentere for at det er sant. Jeg trenger å møte andre som forstår meg, kjenner seg igjen i meg og som er stolte av seg selv. Jeg trenger at noen lytter når jeg forteller, noen som anerkjenner og forstår at mine opplevelser er virkelige. Og da trenger jeg å ha noen å gå til for å få trøst uten å måtte forklare eller forsvare at dette faktisk er sant.
Jeg har lyst til å fortelle dere at det ikke bare er i skolen eller i helsevesenet jeg møter mangel på forståelse og nysgjerrighet på hvordan disse egenskapene, ferdighetene eller manglene oppleves for meg.
Hvordan det kan gi meg både styrker og gleder, men samtidig utfordringer og sorger. Dette opplever jeg også hos mennesker jeg ligner på, og hos de som ikke kjenner seg igjen i meg i det hele tatt. Og jeg møter det når det skrives om sånne som meg i bøker, nyheter og statistikk, som alltid setter lys på den faren sånne som meg kan bli for samfunnet.
På skolen handler det om å passe inn og ikke ødelegge for de andre. I helsevesenet handler det om å ikke være så syk at du koster samfunnet penger. Men for meg handler det om å være trygg på at det er ok å være hele meg, selv om mange andre er annerledes.
For meg handler det om å våge og stole nok på meg selv og de som er rundt meg til å tørre å være ærlig. Kunne si hva jeg faktisk kan og ikke kan slik at vi kan finne løsninger sammen. Å slippe å skamme meg for den jeg er.
Og for meg er det utrolig sårt når fine fagfolk og store systemer er mer opptatt av å finne ut hva som er rart og annerledes ved meg enn å snu blikket for å spørre hva det er med oss som system og struktur som gjør at du får det så vanskelig, blir så sint, trøtt, vrang, og full av skam.
Jeg vil at andre skal vite at for meg er det aller verste den ulmende stille angsten som alltid er der når jeg ikke ser noen andre valg enn å gjøre meg selv liten. Så liten at ingen legger merke til det som er annerledes ved meg. For selv om dette er behagelig for andre, er det for meg et bilde på at håpet om å forstå meg selv i møte med andre forsvant for lenge siden.
Så derfor sender jeg denne meldingen når til dem som lurer på hvorfor jeg ikke har vært åpen om alt med en gang: «Jeg håper det er ok at jeg skriver noen ord om opplevelsen av å ha dysleksi og ADHD i møte med en verden som ikke forstår, men hele tiden vil være med på å forklare og definere.
Det å være en av de smarteste og en av de dummeste i rommet til en vær tid gjør det vanskelig å forstå seg selv og det gjør det vanskelig for andre å forstå hvem man har foran seg. Når et barn er tydelig «evnesterk», men ikke klarer å rydde, fokusere, få med seg det som blir sagt og skrevet, eller leverer det som er forventet, da blir man fort misforstått. Da er det ofte man blir omtalt som dum, lat, vrang, sta og trassig. Og siden alle andre får til dette som skal være så veldig enkelt, da har de vel rett.
Så kommer du dit at du våger eller må innrømme at du ikke klarer å løse dette alene. Da må du spørre en ekspert om hva som er galt med deg. Du blir veid og målt, vurdert og testet. Du er nødt til å fortelle fra en barndom som aldri har gitt mening. Foreldre og lærere som aldri har forstått, skal fortsatt få være med og definere noe de ikke aner noe om, og som du for lenge siden har gitt opp å formidle til dem. Å bli vurdert av en ekspert er selve testen på om du fortjener tilrettelegging.
Får du da papirer fra eksperten på at du faktisk har ADHD og dysleksi, må du fortsette og forklare til folk at det faktisk finnes. At du har behov for tilrettelegging. At du er verdt å lytte til når du forteller om hva som er viktig for deg.
At det finnes papirer. Det er lurt å ha papirer, men det virker ikke om andre ikke gidder å lese, eller tror at dette faktisk er et problem. For det har ikke de sett noe av hos deg. Lat ja, dum ja, men de har ikke sett noe annet enn at de mener det må gå an å skjerpe seg. Alle har det jo sånn av og til. Alle andre skjerper seg.
Så kanskje en dag, når du har lært av å møte andre som ligner på deg selv, ser du hvor mye kult, fint og spennende som også henger sammen med de egenskapene som psykiatrien og spesialpedagogikken ga ord til. Da forstår du kanskje at om verden hadde spurt oss om hva dette var, hadde du fått helt andre svar en det skolen og helsevesenet lette etter.
Du hadde forstått hvorfor vi trenger å dele erfaringer, lære og utvide fortellingene fra vårt eget ståsted. I denne sammenheng er det kanskje ikke så rart at en ikke orker å høre noen si «Det er ikke sunt å gjøre diagnosen til hele sin personlighet. Og har du hørt om traumer? Kanskje dette bare er traumer?»
For jeg er trøtt av å prøve og forklare at det er helt unødvendige traumer. Jeg har bare fått disse traumene fordi dere var mer opptatt av å sykeliggjøre meg enn å se på hva det var med systemet som ikke rommet mine talenter.
Fordi jeg ikke ble forstått, ikke bli lyttet til, men definert. Det stedet som skulle være trygt, der jeg skulle fått hjelp, er farlig for sånne som meg.
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes avhull i loven. Rune har venta i 13 år
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
Brian Cliff Olguin
14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått
Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)
Linn Cathrin Olsen / NTB
Sykepleiere og lærere kan bli pålagt å anmelde papirløse mennesker
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt