Lars West Johnsen

På lørdag − på 17. mai − kan vi endelig sette oss på bar og begynne å drikke fra klokka 08. Slik at vi rekker å være fyra opp til barnetoget kommer ned Karl Johan med sine små flagg og store forventninger. For et sant savn det har vært.

Dette har altså byrådet i Oslo gått i bresjen for. Selvsagt ikke bare på 17. mai, men på alle høytidsdager, helligdager og søndager også. Skål for byens alkoholiserte slitere som får større tilgang.

Og skål for barna. Høyre-ordfører og tidligere barneombud Anne Lindboe − som i fjor advarte nettopp mot fylla på 17. mai − har med sitt store, varme smil hevdet at det er til barnas beste at byens barer kan servere alkohol fra tidlig av på nasjonaldagen. For da blir det visst mindre fyll.

Det er selvsagt sprøyt. Basert på svogerforskning om at alternativet til bar er ukontrollerbar hjemmefyll. Vi har bygd hele vårt alkoholpolitiske regime − altså Vinmonopolet − på premisset om at begrenset tilgjengelighet gir mindre bruk, og byrådet har følgelig fått mye kritikk.

Jeg tror knapt jeg har opplevd en så unison «er det mulig»-reaksjon fra folk flest som på dette vedtaket. Et borgerlig byråd som ønsker mer børst på barnas dag?

Historiker Jens Arup Seip var ikke nådig i sin beskrivelse av Høyres første 100 år: «Det er ingen glans som varmer, og ingen store seirer å smykke seg med. Det har hatt vanskelig for å etablere hva man kaller «identitet». Når partiet så tilbake på sin fortid, var det helst for å bortforklare».

Jeg skulle ikke brukt så mye plass på høyrebyrådets Stutum-strategi, det er liksom ikke så mye mer å si om tåpeligheten og ordførerens dobbeltmoral, hvis det ikke hadde vært for at hastevedtaket om utvidet skjenk er et så nidkjært forsøk på å pakke på folk en politisk filosofi få har bedt om.

Og som føyer seg inn i et mønster av fremoverlent uansvarlighet. Et mønster av å dytte svake grupper foran seg i forsvar for liberalisering og næringsinteresser − partiets eneste reelle politiske arv.

Kultur- og næringsbyråd i Oslo for Høyre, Anita Leirvik North, framstår i sitt enfold aller mest som byråd for ukultur. Hun er frustrert over at det er blitt så mye fokus på 17. mai, for liberaliseringen skal jo gjelde alle røde dager. Uka lang, året rundt.

Og så kommer (bort)forklaringen: Ikke bare ønsker de å beskytte barna, de er også tapre og prinsipielle forkjempere for «et forenklet regelverk, som er mer harmonisk med omkringliggende områder».

Ah, da må vi og barna bare tåle litt mer fyll på 17. mai. Det er prisen for likhet. For at Oslos næringsliv ikke skal lide under et mer prippent regelverk enn Lillestrøm.

Den samme prippenheten har det borgerlige byrådet heldigvis også tatt et modig oppgjør med når det har satt til side byens velfungerende, kloke regime for elsparkesykler.

Etter mye kamp klarte til slutt det forrige byrådet å få skikk og kontroll på svermen av elektrifiserte ståsykler som inntok hovedstaden for 5–6 år siden.

Da hadde Frp i regjering, kvittert ut med Høyres tommel opp, bare kastet dem inn i gatemiksen uten lovverk, høringer eller noen begrensninger. Det kostet bokstavelig talt liv. Legevakta var like full av pasienter som fortauene av på tvers-parkerte doninger. Sommeren 2021 var det 20.000 elsparkesykler i Oslo. Nå kan det bli langt flere.

De rødgrønne reduserte antallet til 8000. Etter tre lovløse sesonger kom det regler for blant annet nattkjøring, som gjorde at antallet som skadet seg (i fylla) ble kraftig redusert, og siden har det fungert rimelig greit. Egentlig like greit og uproblematisk som at barene har vært stengt fram til 12 på 17. mai.

Men byrådet klarte ikke å dy seg. Det har i vedtaket til og med sikret seg adgang til å åpne igjen for nattkjøring. Nå er antallet sparkesykler 16.000, men uten noen øvre grense for antall, til tross for at de tyngste høringssvarene sa nei.

Politi og leger advarte mot nattkjøring og mot flere elsparkesykler i omløp. Noe folkekrav var det slett ikke. Hvis noe har vært etterspurt fra publikum, må det være oppfølging av eksisterende regelregime. Har noen sett en kid med hjelm på en leid elsparkesykkel, selv om påbud gjelder?

Og nå er kaoset tiltagende i gatene. Akkurat slik de eldre, blinde, døve og funksjonsnedsatte advarte mot.

Det er mye å si om elsparkesykler, om noens frihet som blir andres ufrihet, om et Oslo-styre som ikke vil lære av verken egne feil eller av andre storbyer som Melbourne, Paris og Madrid der det er eller har vært totalforbud.

Men legg merke til byrådets primære argumentasjon for hvorfor det er så viktig å fylle opp byen med dobbelt så mange elsparkesykler. Det er av hensyn til de ytre bydeler. Rettferdighet for de der ute. Atter en bortforklaring. For elsparkesyklene vil meget sannsynlig ende opp og bli brukt i sentrum.

Hva mer har Høyre gjort for byens universelle kultur, slik at den blir god for alle, for at den blir et godt kompromiss?

Oslo-byrådet med ukulturbyråd North i spissen har også søkt om søndagsåpne butikker i byens vagt definerte turiststrøk.

Det var som et ekko av høyrehøvdingen Erling Lae som i sin tid ledet utvalget bak NOU-en «På ein søndag?». Hans primære argument var «likhet for loven», rettferdighet. Hvis bensinstasjoner kunne, måtte da alle få holde åpent?

Mangel på perfeksjon i et system som tross alt fungerer godt, ble brukt som påskudd for tøylesløs, generell liberalisering. Og nå prøver de seg igjen, med skjenk og salg og mer enn gjerne på en søndag.

Enn så lenge har North fått nei av Statsforvalteren, men åpnes det opp for søndagsåpent, må tusenvis av arbeidsfolk belage seg på søndagsjobbing framover. Og byens puls vil bli endret. Heller ikke det et folkekrav.

Til slutt er det også verdt å minne om den hastige taxi-liberaliseringen på Erna Solbergs-vakt som har vært mildt sagt omstridt. Til det gode? Slett ikke. Det skapte en cowboy-bransje.

Hva mer har høyrebyrådet gjort for byen, for summen av trivsel? Jo, de ville flytte penger fra fattige øst til rike vest gjennom en ny fordelingsmodell.

Heldigvis var det våken opposisjon i byens rådhus, og journalister på jobb i Aftenposten, som gjorde det borgerlige byrådet obs på at tallmaterialet var feil.

Byrådet hadde visst glemt den kraftige økningen av sosialhjelp på østkanten.