JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt:

«Jernbanen blir ikke privatisert», skriver samferdselsminister Knut Arild Hareide

Ole Palmstrøm

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Befolkningsvekst i byområder og sterkere miljøbevissthet er viktige årsaker til at jernbanen har fått sin renessanse i Norge og mange andre land.

Togtransport er arealeffektivt, og det er derfor hensiktsmessig om flere reisende og mer gods kan transporteres med tog. Dette er også det overordnede målet med EUs fjerde jernbanepakke. Dette skal oppnås ved sunn konkurranse, enklere tillatelsesprosesser, en felles europeisk sikkerhetskultur, bruk av ny teknologi og ved å utnytte det jernbanenettet vi har på en bedre måte. Skal togtransport hevde seg i konkurransen med andre transportformer, er slike grep nødvendige.

Jernbanepolitikken skal vi fortsatt styre selv. Vi skal eie tog, skinner, stasjoner og Vy. Jernbanen blir ikke privatisert, men private og offentlig eide selskaper kan konkurrere om statlige tjenester. Konkurranse er ment som et virkemiddel, ikke et mål i seg selv. Det legger til rette for nytenkning hos togselskapene, samtidig som man får mer jernbane for pengene. Slike konkurranser er for øvrig helt vanlig når det offentlige kjøper persontransporttjenester – for eksempel flyruter på kortbanenettet, ferjeruter og bussruter.

Selv om kravet om konkurranse er hovedregelen, er det ikke hugget i stein. Regelverket åpner for direktetildeling, hvis det kan gi bedre kvalitet på tjenesten eller høyere kostnadseffektivitet.

Vi er åpne på at EUs fjerde jernbanepakke medfører myndighetsoverføring til EUs jernbanebyrå ERA. Dette skjer imidlertid på et teknisk område der vi har mange felleseuropeiske krav allerede, med noen få nasjonale regler om blant annet klima og strøm til togene. Statens jernbanetilsyn får innflytelse gjennom å vurdere samsvar med de nasjonale reglene, og ved å delta i ERAs arbeid. Jernbanetilsynet skal fortsatt kontrollere togtrafikken, og kan stanse togselskaper som ikke vil kjøre tog på en sikker måte i Norge.

De konstitusjonelle sidene ved myndighetsoverføringen er i lovforslaget nøye vurdert. Det er flere som har trukket i tvil om vi kan gjennomføre pakken i Norge innenfor de rammene for myndighetsoverføring som Grunnloven oppstiller. Derfor har jeg bedt om at Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet gjør en egen vurdering av disse spørsmålene. Det vil gi meg og Stortinget en ekstra trygghet for at vi ikke går på kant med Grunnloven.

Ved å utvikle en felles europeisk sikkerhetskultur, kan vi føle oss trygge på at jernbanevirksomhet drives sikkert i hele Europa under nasjonalt tilsyn. Vi ønsker å ta del i den videre utviklingen, med sikte på å styrke jernbanen. Jeg er trygg på at den fjerde jernbanepakken vil være positiv for den videre utviklingen av norsk jernbane.

Selv om kravet om konkurranse er hovedregelen, er det ikke hugget i stein.

Annonse
Annonse