Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Statsminister Jonas Gahr Støre forsikrer at et rødgrønt flertall ved stortingsvalget neste høst vil gi en Ap-ledet regjering.

Samtidig er han dømt til å gå til valg på at dagens Ap/Sp-regjering ønsker å fortsette.

Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum må kort og godt henge sammen som sammenfiltrede erteplanter.

Men lederen i LO-forbundet Handel og Kontor, Christoffer Beckham, vil det annerledes.

«Vi ønsker at landet skal styres av en Ap-ledet regjering forankret i en sterk venstreside», sier Beckham til Klassekampen. HK-lederen vil vende ryggen til Senterpartiet og ønsker i stedet ha et tettere samarbeid med SV og Rødt.

«Det er ikke sikkert at alle tre skal gå inn i regjering. Men vi kan ha et godt parlamentarisk grunnlag, og det er noe Norge trenger», sier Beckham. Han hevder at Sp har blitt et mer borgerlig parti rundt om i landet den siste tiden.

HK-lederen, som også er Ap-medlem, er dermed på kollisjonskurs med strategien som Arbeiderpartiets landsstyre staket ut i april. Her heter det at Ap vil samarbeide med partier som vil være med for å søke politiske løsninger «i skjæringspunktet mellom venstre og sentrum i norsk politikk».

Christoffer Beckham må gjerne håpe på et flertall av Ap, SV og Rødt, men det er en svært så urealistisk drøm.

Det er nok å minne om meningsmålingene og vår nære historie. Den tradisjonelle venstresiden har ikke hatt flertall siden stortingsvalget i 1977. Da sikret Odvar Nordli (Ap) seg fortsatt regjeringsmakt med støtte fra SV.

Samtidig er det et faktum at Sp i realiteten har befunnet seg på venstresiden siden 1990. Da tok daværende Sp-leder Anne Enger Lahnstein partiet ut av Jan P. Syses borgerlige regjering og pekte i stedet på Gro Harlem Brundtland som statsminister. Senterpartiet vingler riktignok i lokalpolitikken, men på riksplan er Høyre og Frp klart definert som Sps hovedmotstandere.

Slik jeg forstår det, samarbeider Ap og Sp godt i regjering. Og i Ap-ledelsen er det heller ikke noe rop etter å få SV inn i regjering nå. Den norske parlamentarismen innebærer at en regjering blir sittende til den blir felt eller går av frivillig. En skilsmisse mellom Ap og Sp nå vil være for ødeleggende for begges vedkommende.

Derfor er det helt naturlig at Støre og Vedum har som strategi å regjere videre sammen. Regjeringen har riktignok ikke meningsmålingene på sin side, men ett år er lang tid i politikken. Mye kan skje på den tid.

Snittet av meningsmålingene for september viser at venstresiden medregnet Sp ville ha fått 79 mandater på Stortinget dersom det var valg nå. Det trengs 85 mandater for å få flertall. Men mange velgere er i tvil og har satt seg på gjerdet. Samtidig er det er faktum at Ap har mistet mange velgere til Høyre. Sp har lekket til både Høyre og Fremskrittspartiet.

Strategene i Ap og Sp tenker i to spor. Hovedoppgaven er å få tilbake dem som har satt seg på gjerdet. Minst like viktig er det å få tilbake såkalte lillavelgere fra Høyre og Frp. Dette gir dobbel gevinst når stemmene telles opp.

Det er vanskelig å se hvordan regjeringen skal klare å kapre nok velgere til å sikre seg parlamentarisk flertall ved neste korsvei. Sosialdemokraten Støre har nemlig den nye tidsånden mot seg, skal vi tro det folk flest svarer når Norsk Monitor spør dem.

Siden årtusenskiftet har det vært en klar trend i retning av større tro på det offentlige. Men i 2023 snudde det. Norsk Monitor melder nå om økt appetitt for private løsninger. Og det er færre enn før som mener lik fordeling av velstanden er viktigere enn å øke velstanden.

Støre og Vedum har i lang tid lovet oss at vi skal få bedre råd. Og det får vi. Lønningene stiger, og prisene går ned. Dermed øker kjøpekraften. Men rentekuttene lar vente på seg.

Det første kuttet i Norges Banks styringsrente kommer mest sannsynlig i mars neste år. Utover i 2025 blir det flere rentekutt. Det store spørsmålet er om velgerne flokker seg rundt regjeringen av den grunn. Jeg tviler på om dette er nok.

Regjeringen har lagt seg ørlite mer til høyre i den politiske løypa. Ap og Sp lover å holde det samlede skatte- og avgiftsnivået på samme nivået som i dag, både for privatpersoner og bedrifter. Dette står i kontrast til det faktum at regjeringen har økt skattene de siste tre årene. Formuesskatten er skjerpet, og det er innført grunnrenteskatt på lakseoppdrett.

Det er på sin plass å minne om skattepolitikken som Ap har ført de siste 25 årene og hva partiet har gått til valg på ved ulike korsveier. Jens Stoltenberg vant valget i 2005 med et løfte om at det var skattenivået fra 2004 som gjaldt. I 2017 tapte Jonas Gahr Støre valget med et budskap om at skattene skulle økes med 15 milliarder kroner.

Parallellen mellom 2005 og 2025 halter nok litt. Ved valget i 2005 handlet det nemlig om å avløse en upopulær borgerlig regjering. Neste høst blir spørsmålet om en upopulær Ap/Sp-regjering kan bli populær nok til å gjenvelges.

Ap må legge baksnakking og intern strid bak seg. Nå gjelder det om å samle kreftene og gjøre det beste ut av situasjonen.

Det skal godt gjøres at Støre & co klarer å få nok mandater i ryggen til å sikre fortsatt regjeringsmakt. Og det holder uansett ikke lenger å ha bare SV med på laget. Derfor er det liten vits å fri til SV i dagens situasjon. Det blir i beste fall en mindretallsregjering som vil trenge støtte fra SV, Rødt og kanskje også MDG. Alle må med.  

Friluftsmannen Jonas Gahr Støre må i tilfelle lære seg kunsten å stå politisk slalåm i Stortinget. Det kan bli en svært så krevende øvelse for en som er vant til å gå langrenn.