Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det er bare to dissenser i programmet som skal vedtas.

Her er det altså stor politisk enighet. Og full støtte til harstadværingen Kari-Anne Opsal som ny partisekretær. Slik sett ligger det an til et litt kjedelig landsmøte, sett med en pressemanns øyne.

Min tolkning av det nye Ap-programmet er at partiet satser på stø kurs, med et lite knepp til høyre.

Ett eksempel på kursendringen er at motstanden mot kommersielle aktører er tonet noe ned. Det er også verdt å merke seg at Ap nå lover å holde samlede skatter og avgifter på dagens nivå.

I tillegg er det interessant å notere seg hva som sies, og spesielt hva som ikke sies.

«Etter ti år der folk knapt har hatt reallønnsvekst, vokser nå lønningene mer enn prisene. Folk får bedre råd», uttaler Jonas Gahr Støre på Arbeiderpartiets egne nettsider.

Ap-lederen snakker ikke lenger om lavere rente, slik han har gjort i halvannet år. Norges Banks rentekutt lar nemlig vente på seg. Støre har gjort opp regning uten vert.

Nå støtter han seg derfor på LO, som har sørget for å gi lønnstakere flest økt kjøpekraft, både i 2024 og 2025. Støre kan skjenke en takk til LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Hovedbudskapet fra Støre er at Ap-regjeringen skal gi folk trygghet for morgendagen og tro på framtiden.

Det vises til at økte priser på mat og strøm, mer organisert kriminalitet, krig i Europa, klimaendringer og ekstremvær har skapt bekymring i Norge. «Urolige tider krever trygg styring», er statsministerens svar på dette.

Senterpartiet forlot nylig Støre-regjeringen. Landet fikk dermed en ren Ap-regjering, som naturlig nok er enda mer i mindretall i vårt parlament.

På denne bakgrunn signaliserte Støre en åpen holdning til alle partiene på Stortinget. Og så la han til: «Vi vil arbeide for flere brede forlik i viktige saker».

Statsministeren inviterte til et bredt klimaforlik i vår og lovet å følge opp det brede flertallet for utvikling av Forsvaret og støtten til Ukraina. Når det gjelder Ukraina er rammen for støtten allerede økt betydelig gjennom et nytt forlik.

Det bør også nevnes at finansminister Jens Stoltenberg har invitert opposisjonspartier til å bli med på å sette ned en ny skattekommisjon. Denne ideen ble imidlertid raskt skutt ned av Frp-leder Sylvi Listhaug og forslaget rant dermed ut i sand.

Men ideen er ikke helt død. Ap, Høyre, Venstre og KrF ber nemlig om en skattereform som skal «sørge for et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv».

Partiene er uenige om hvilket nivå som er konkurransedyktig, men her ligger det en kime til et slags forlik om prinsipper. Samtidig er det verdt å merke seg at verken Frp eller SV er med på dette forslaget.

Tidene forandrer seg. Så også Ap-interessen for å inngå politiske forlik.

Årsaken til valgnederlaget i 2017 ble blant annet tilskrevet kompromissviljen overfor Høyre og Frp. «Vi kommer til å være tilbakeholdne med å inngå forlik i neste periode», var beskjeden fra Jonas Gahr Støre 19. september 2017.

Da var begrunnelsen at de politiske forskjellene ble visket ut. Forlikene ble heller ikke fulgt opp slik Ap hadde forhåpninger om. Men i 2025 er det altså et ønske om flere forlik, ikke færre.

En forskjell er det riktignok: Den gang var det Erna Solberg som var statsminister mens Ap var i opposisjon. Nå er det Støre som har styringen.  

Det er som nevnt bare to dissenser i forslaget til nytt Ap-program.

Som forventet forsøker Ap-ungdommene å bremse aktiviteten på norsk sokkel. AUF vil «kun lete etter olje og gass i felt med allerede eksisterende infrastruktur». Dette blir ventelig nedstemt med solid margin.

Mer interessant er det at fem medlemmer i programkomiteen vil ha en mer aktiv boligpolitikk. De foreslår å bygge opp en sosial leieboligsektor.

Det lå lenge an til et «ubehagelig» opprør om strømpolitikken, anført av Trond Giske. Men regjeringen tok luven av dette gjennom å lansere en ny ordning for fastpris til 40 øre i timen. Dette skal være et mulig alternativ til dagens ordning for strømstøtte.

Det blir spennende å se om en gryende iver etter norsk EU-medlemskap slår ut i en positiv formulering.

I programmet legges det opp til at Ap fortsatt skal ha et ikke-standpunkt. Det tidligere ja-partiet nøyer seg med å slå fast at dersom spørsmålet om EU-medlemskap igjen skulle bli aktuelt, skal det være gjenstand for ny landsmøtebehandling.

Det er grunn til å anta at Jonas Gahr Støre kommer til å bruke mye av landsmøtetalen sin torsdag til å fokusere på at vi lever i en urolig verden med krig i Ukraina og tollkrig i regi av Donald Trump. Vladimir Putins fullskala angrepskrig mot et europeisk land er det største problemet.

«I en farligere og mer uforutsigbar verden vil Arbeiderpartiet styrke Norges forsvarsevne fundamentalt» heter det i programmet.

Dette kan ikke tolkes annerledes enn at Ap vil satse enda mer på å bygge opp militær slagkraft enn det som allerede ligger inne i langtidsplanen.

En «fundamental» satsing på Forsvaret vil måtte koste flere titalls milliarder kroner ekstra. Det er grunn til å etterlyse hvordan dette skal finansieres gjennom kutt på andre budsjettposter eller i beste fall ved at nye satsinger settes på vent.

Ap-programmet er riktignok nøkternt, men mer kuler, krutt og personell vil ubønnhørlig koste. Derfor må det prioriteres tøffere. Politikerne må være ærlige på dette. I denne omgang er det Ap-toppene som bør ha klare svar.

Innledningsvis antydet jeg at det kan bli et kjedelig Ap-landsmøte. Men klok av lang erfaring:

Det dukker nesten alltid opp en uventet sak som får stort fokus. Det viktigste for partiledelsen er å ikke tape en viktig sak.

Jeg minnes flere slike som endte i nederlag.