JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Julegaven» fra Erna & co

Erna Solberg hyller tid om annen det organiserte arbeidslivet i pene ordelag, men hun viker unna når det er snakk om konkret handling, skriver Kjell Werner.

Erna Solberg hyller tid om annen det organiserte arbeidslivet i pene ordelag, men hun viker unna når det er snakk om konkret handling, skriver Kjell Werner.

Leif Martin Kirknes

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Høyresiden viser sitt sanne ansikt.

kjell.werner@anb.no

De borgerlige partiene vil redusere skattefradraget for fagforeningskontingent.

Dette var «julegaven» til fagorganiserte da Stortinget rett for jul behandlet statsbudsjettet for 2024.

Og dermed en klar beskjed om hva som kommer til å skje dersom det blir borgerlig flertall ved stortingsvalget om knappe to år.

Nå kan fagorganiserte trekke fra 7.700 kroner i skatteoppgjøret. Høyre vil halvere dette beløpet til 3.850 kroner. Venstre vil redusere fradraget til 4.500 kroner. Frp vil fjerne fradraget helt.

Det hører med til historien at fradraget sto fast på 3.850 kroner under Erna Solbergs åtte år som statsminister. Dermed falt fradraget reelt sett i verdi, målt opp mot lønnsstigningen. Arbeiderpartiet gikk til valg på å doble fradraget, og det løftet er forbilledlig innfridd.

Men dette er bare halve historien. Skattefradraget for fagforeningskontingent ble innført i 1977. Den gang var fradraget på 1.800 kroner.

Samtidig fikk arbeidsgiverne fradrag for kontingent til sine foreninger, og dette fradraget har blitt automatisk regulert i takt med økte lønninger.

Dermed oppsto det en ubalanse i arbeidsgivernes favør i de årene hvor arbeidstakernes fradrag gikk ned eller sto stille på samme kronebeløp.

Det er et historisk faktum at et organisert arbeidsliv gir god produktivitet, avklarte spilleregler og en rimelig fordeling av verdiskapningen. 

Norsk forskning forteller oss også at økt fradrag fører til at flere organiserer seg. Det viser en studie som forskere ved Institutt for samfunnsforskning har gjennomført.

Forskerne undersøkte perioden 2001 til 2012. Da ble skattefradraget økt fra 900 til 3.750 kroner.

Effekten av denne økningen var ifølge forskerne at andelen organiserte i privat sektor ble fem prosentpoeng høyere enn den ellers ville ha vært. I offentlig sektor var det ingen påviselig effekt, men der er organisasjonsgraden til gjengjeld svært høy.

Andelen fagorganiserte har i snitt sunket til rett under 50 prosent. Og andelen er bekymringsfullt lav i store deler av privat sektor.

Høy organisasjonsgrad, både blant arbeidstakerne og på arbeidsgiverhold, er en forutsetning for at den norske samfunnsmodellen skal virke. Derfor burde også NHO-toppene ivre for at arbeidstakerne beholder skattefradraget på dagens nivå.

«Høyresiden kappes om å angripe fradraget. Jeg synes det er litt trist», sier stortingsrepresentant Bjørnar Skjæran (Ap). Trist ja, men vi får også synliggjort reelle politiske forskjeller.

Erna Solberg hyller tid om annen det organiserte arbeidslivet i pene ordelag, men hun viker unna når det er snakk om konkret handling.

Og nå går Høyre motsatt vei, ved å kutte i skattefradraget og dermed gjenopprette ubalansen i arbeidsgivernes favør.

Høyresiden viser med dette sitt sanne ansikt.

Warning
Annonse
Annonse