Stein Reegård
Tri Nguyen Dinh
Kronikk
«Kan EØS føre til at norske sykehus blir en del av et marked?»
Er sykehus marked? I EU svarer man både ja og nei på spørsmålet.
I Norge bestemmer Staten produksjon og tilbud. Befolkningen skal «få etter behov». Innslaget av marked er svært beskjedent, selv om privat forsikring og ny teknologi gir noen skritt i slik retning. I EU sier man imidlertid både ja og nei til det samme spørsmålet. Det er såpass prinsipielt at det kan få betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Da teller det mye hvor oppmerksomme vi er for å finne handlingsrom.
Tidspunktet er passende for å gi spørsmålet mer oppmerksomhet. Det kan gjøres med senkede skuldre fordi EU og EØS synes å være inne i en «statsvennlig» fase litt generelt og på helseområdet spesielt, bl a i lys av pandemien. Men de politiske vinder kan snu tilbake til det vi hadde for ca ti år siden. Regelverket på området er så uklart og indre motsetningsfylt at det er risiko forbundet med å overlate forvaltningen av overnasjonalt regelverk til jussen alene. Da frasier man seg det som kan være viktig samfunnsstyring.
Helsestell egner seg lite for markedsorganisering fordi behovsusikkerheten er så stor og eventuell kostnad særlig ved omfattende sykehusbehandling kan være ødeleggende for en privat husholdningsøkonomi. Dominans for såkalt frie valg og frie markeder kan over tid gi brutal samfunnsmessig segregering. De rike vil overbehandles mens de som mest trenger gratistjenester vil underbehandles. Det er bakgrunnen for at «alle» land, selv USA, lar staten styre mye av betalingen- dog mye mindre enn i Europa.
I EU-systemet verserer jevnlig rettsaker slik at sykehus kan vippes ut og inn av markedslogikken. I EU-domstolen i 2020 ville laveste instans si at sykehusvesenet i Slovakia skulle innordnes mer markedslogikk. Den øverste instansen i domstolen ga imidlertid støtte til «statslogikken». Det siste har også blitt utfallet i nylige saker for Estland og Italia, mens man for Belgias nokså tilsvarende system fikk en kjennelse om at offentlig sykehus drev markedsaktivitet.
Ett utgangspunkt er egentlig klart: Helseorganisering er eksplisitt fremhevet som nasjonalt ansvar i EU-traktaten og knapt berørt i EØS-avtalen om Indre marked. Like fullt stilles den nasjonale «suverenitet» jevnlig opp mot andre grunnleggende prinsipper om åpne markeder. De kan gi begrensninger for offentlig finansiering og organisering. Bakgrunnen er at mange helsetjenester kan tilbys på tvers av landegrenser og komme inn under handelsregler og markedslogikk. Pasientdirektivet i EU kom for å lette bevegelse for personer, en logikk som ble fulgt opp da Solbergregjeringen utvidet muligheten for sykehusopphold i utlandet for norske pasienter. ESA klager fortsatt over at denne muligheten er «for liten».
Det var også denne spenningen mellom marked og nasjonal styring som lå bak et juridisk helsedrama i Finland i 2019, som bidro til at regjeringen gikk av. Juristene mente i samlet flokk at regjeringen burde spurt EU om lov til å styre av hensyn til regelverket for statsstøtte og offentlig virksomhet. Og det på tross av at det ble dokumentert at EU ikke ville spørres. Tilsvarende overivrige juridiske tendens ble frontet av flertallet i Hjelmeng-utvalgets utredning som gjaldt mer bruk av markedsprinsipper for både helsevesen og kommunale tjenester.
Om EØS-avtalen skulle være en trussel, har vi sett tidligere i Norge hvordan andre hensyn enn mekanisk regeletterlevelse har gitt muligheter og utfall i en rekke saker. Samfunnsanalyse og politikk har endret forløpet av saker fra arbeidslivet om tiltak mot useriøsitet og sosial dumping, om mer forsvarlig lønnsdannelse og lønnsforhold. Den har gitt bedre plass til ideelle aktører i velferd, mer stat i gasseksport og kraftforsyning (hjemfall) og distriktspolitikk (nedsatt arbeidsgiveravgift) enn den snevre jussen ville gi. Regelrådet i Norge er ofte inne på dette, når en påpeker, at bedre oppfølging av utredningsinstruksen kan gi både mer kvalitetssikring og demokratisk innsyn.
Tidligere statsråd Røe Isaksen er et interessant tilfelle i sakens anledning. Som næringsminister utnyttet han politisk handlingsrom da han som mottaker av Hjelmeng-utvalgets innstilling la den rett i skuffen. Utsikter til debatt om markedsprinsipper for SFO og Kulturskole var lite ønskelig med tanke på det kommende kommunevalget. Likeså billettpriser på opptil 500 kroner i svømmehallen og dermed dårlig bruk av offentlige anlegg. Han lot samfunnsvirkning, eller var det politikk veie tyngre enn overivrig juss.
Like offensiv overfor jussen var han ikke i sin utredning i etterkant av NAV-saken om Arbeidsavklaringspenger (som er en mellomting mellom arbeidsløshets- og syketrygd). Den tok for seg hele det norske trygdesystemet. Der var det ikke samfunnsanalysen men den juridiske analysen han ensidig satset på. Det ga den eiendommelige konklusjon (NOU 2021:8) at samfunnsmessige analyser ikke betyr noe! Som forklaring på at utvalget unnlot å gjøre konsekvensanalyser, slik offentlige utredninger skal, ble det skrevet at: «En norsk utredning er ingen relevant rettskilde i tolkningen av EU- og EØS-rett». Man har den enkle forståelse at Norge er forpliktet til å etterleve EØS-avtalen, uten å utrede virkninger og konsekvenser! En slik linje vil beskjære det spillerom som ofte faktisk ligger i EØS-avtalen og som den overivrige professoren som ledet utredningen nok har liten tro på. Han har hevdet at «Norge er som et fylke i EU» og at «Ø-en i EØS er lite treffende». Avtalen er altså ikke primært et økonomisk samarbeid lenger, i hans øyne. Han fremhever heller i sin undervisning at «EU-traktaten flommer som et tidevann opp i våre elver»...
Nei, Røe Isaksen burde nok husket bedre på det han gjorde i Næringsdepartementet med den første professor-utredningen: etablere mer samfunnsvurdering enn det den overivrige juridiske analysen har å by på. Den ga ham da grunnlag for å tenke litt bredere. Da ville han ha komme mer på den linje Sverige synes å følge, og det som Finland, etter hvert gjorde for sitt helsevesen.
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik