Debatt
«Karikert om kirken som arbeidsgiver»
Kjell Werners fremstilling snur saken på hodet.
Denne karikeringen av kirken som arbeidsgiver snur saken på hodet, skriver Trygve W. Jordheim. (Illustrasjonsfoto)
Tormod Ytrehus
I forbindelse med streiken blant kirkelig ansatte skriver Kjell Werner på kommentarplass at «arbeidsgiverne i Den norske kirke føler seg (…) fristilt fra avtalen» om kompensasjon for bortfall av prestenes boplikt.
Denne karikeringen av kirken som arbeidsgiver snur saken på hodet: Faktum er at Den norske kirke kunne ha reservert seg mot den avtalen som prestenes fagforeninger inngikk med staten i 2015. I stedet valgte man å videreføre ordningen gjennom en lokal særavtale med samme utløpsdato som avtalen med staten, nemlig 1. september 2021.
Prestenes nåværende lønnssystem er en arv fra staten, som deres fagforeninger ønsket å ha med seg over på KA-sektoren ved virksomhetsoverdragelsen i 2017. Både dette lønnssystemet og lønnssystemet til de andre kirkelig ansatte (fellesrådsansatte) er det samme nå som da. Det foreligger altså ikke noe brudd med en tidligere linje, slik Werner hevder.
Antydningen om at KA ikke har lagt seg på frontfagsrammen i sine tilbud («Prestene forlanger ikke mer enn det som ble den fastlagte rammen for lønnstakere flest i årets lønnsoppgjør») er også villedende. Som nevnt ved flere anledninger, hadde begge KAs tilbud før bruddet i forhandlingene en lønnsramme på 1,7 prosent.
Bakgrunn: «Rettferdig prestestreik»