Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Presteforeningen krever at nyansatte prester skal få beholde det samme lønnsnivået som dagens prester har. En rekke fagforbund i Unio og LO stiller seg bak Presteforeningen i dette spørsmålet.

Bakgrunnen for at prestene nå for første gang tyr til streikevåpenet, er at arbeidsgiverne ikke vil forlenge en gammel særavtale som ble innført da man avviklet ordningen med egne presteboliger. Avtalen innebar at prestene i stedet fikk 40.000 i kompensasjon fra staten. Men nå er statskirken historie, og arbeidsgiverne i Den norske kirke føler seg dermed fristilt fra avtalen.

– Det ser ut til at arbeidsgiver ønsker seg større lønnsforskjeller og en framtid der lønn oftere blir et konflikttema. Det kjemper vi imot, sier Presteforeningens leder Martin Enstad. Han hevder at når det garanterte lønnsnivået synker, så vil en større del av lønnsutviklingen være overlatt til forhandlinger mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.

Lønnssystemet i Den norske kirke er bygd opp slik at man får høyere lønn jo mer kompetanse som kreves for stillingen. Tilbudet fra Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter (KA) markerer et klart brudd med denne linjen.

Kirken har lønnsmidlene som trengs, men de styrende organer ønsker altså å bruke pengene på en ny måte. Konflikten som har utløst streiken i Den norske kirke dreier seg om to forhold: Hvordan rekruttere nye prester og hva som er rettferdig lønnspolitikk. Det er et faktum at mange av prestene i Den norske kirke raskt nærmer seg pensjonsalderen og at det derfor trengs stort påfyll av nye prester. Partene strides imidlertid om hva som er den beste løsningen lønnsmessig for å møte denne utfordringen.

Men det alvorligste temaet i konflikten er fagbevegelsens rolle. Grunnlaget for streiken har nemlig en prinsipiell side. Dersom mer av forhandlingene flyttes fra det kollektive til det individuelle blir fagbevegelsens makt svekket. Dagens borgerlige regjering har som arbeidsgiver for staten tatt flere urovekkende steg i denne retningen. Og nå følger altså Den norske kirke dessverre etter i samme spor.

En eventuell rødgrønn regjering etter neste valg bør reversere statens lønnspolitikk. Verre er det med Den norske kirke som nå er fristilt fra staten. Derfor blir prestenes streik så viktig. Prestene forlanger ikke mer enn det som ble den fastlagte rammen for lønnstakere flest i årets lønnsoppgjør. Prestene streiker derimot forbilledlig for at framtidige ansatte i Den norske kirke ikke skal bli dårligere stilt enn dagens. Det handler om en rettferdig lønnskamp med nestekjærlighet som rettesnor.