Martin Benoni Flyvholm

Innlegget er skrevet som privatperson, og meningene som uttrykkes er mine egne, ikke arbeidsgivers.

Kjernekraftutvalget slår fast at kjernekraft passer godt inn i det norske kraftsystemet:

Den er trygg, arealeffektiv og kan levere stabil, utslippsfri kraft. Likevel advarer utvalget mot en satsing fordi den ikke anses som lønnsom uten subsidier.

Det er en konklusjon som overser to avgjørende poeng.

• For det første bygges så å si all ny kraftproduksjon i Europa i dag med støtteordninger.

• For det andre er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomhet det samme som det beste valget for samfunnet.

Marked som barriere

Det er en utopi å tro at kjernekraft, vind eller solkraft kan bygges ut i stor skala i spotprismarkedet uten statlige prisgarantier.

Kjernekraft har svært lave marginalkostnader. Når verket først er i drift, koster det nesten ingenting å produsere én ekstra kilowattime. I et fritt marked presser slik produksjon prisene mot null.

For en privat investor er dette en umulig ligning: Å bygge kraftverket fordi prisene er høye, vil samtidig ødelegge lønnsomheten når produksjonen starter.

Uten forutsigbarhet 15–20 år frem i tid, vil ingen investor satse, uansett teknologi. Denne forutsigbarheten er det kun staten som kan gi.

Strøm som infrastruktur, ikke handelsvare

I flere tiår har vi behandlet strøm som en ordinær handelsvare.

Strømforbruket går ned når det burde gå opp for å nå klimamålene. Strømprisen stiger, og nettkostnadene øker.

I dag betaler vi rundt 50 øre/kWh for å frakte strømmen, nesten tre ganger mer enn selve produksjonskostnaden i Norge.

Det er et resultat av at vi bygger etter kortsiktige markedssignaler, ikke for samfunnets beste over tid.

Unntaket kan ikke bli fasit

Norsk Kjernekraft foreslår å bygge direkte for industrikunder utenom nettet.

Det er en god løsning for datasentre og kapitalsterk industri, men det løser ikke den store samfunnsoppgaven:

Å sikre lave, stabile strømpriser for folk og industri og samtidig fase ut vårt fossile forbruk.

Kjernekraften trenger langsiktig tenkning

Kjernekraftens verdi ligger i dens lange levetid og lave driftskostnader.

Noen av de største bragdene i norsk politikk, hjemfallsretten for vannkraft, opprettelsen av Statoil og Oljefondet, sprang ut av evnen til å se at statlig forvaltning for fellesskapets beste er nødvendig for å bygge varig verdi for landet.

Alle vellykkede kjernekraftsatsinger i historien har vært drevet av langsiktige statlige strategier.

Vi bør selvsagt legge til rette for private initiativer, men markedet alene sikrer verken klimamålene eller norsk konkurransekraft.

Bygg kraft for samfunnet – ikke for spotmarkedet

Halvparten av energien vi bruker i Norge i dag er fortsatt fossil. Skal vi erstatte den, må vi doble strømproduksjonen.

Det krever at vi tar lærdom av historien og kombinerer effektiv privat utbygging med langsiktig offentlig eierskap.

Gjennom grasrotinitiativet Energi for Alle foreslås det en modell for dette: å koble privat gjennomføringsevne med statlig drakraft.

Planen er en gradvis utbygging av fem kjernekraftverk over en 40-årsperiode med statlige subsidier. Det vil gi nok stabil, utslippsfri kraft til å erstatte dagens fossile energibruk.

Som motytelse for disse statlige subsidier foreslås det innføring av en moderne hjemfallsrett.

Det betyr at kraftverkene, og verdiene fellesskapet har vært med på å bygge opp, overføres vederlagsfritt til offentlig eie når støtteperioden er over.

Dette er samme strategi som i sin tid ga oss arvesølvet innen vannkraft.

Hva blir prisen?

I dag er produksjonskostnaden for vannkraft i Norge omtrent 15 øre/kWh.

Med Energi for Alle-modellen vil denne øke til omtrent 33 øre i utbyggingsperioden for å finansiere investeringene. Når verkene er betalt, faller kostnaden til rundt 18 øre/kWh.

Dette er prisen for forbrukere og industri for et kontrollert og forutsigbart energiskifte, der strømregningen kun går til drift, vedlikehold og bygging av ny kraft.

Kjernekraft er ikke en sommerflørt. Det er et generasjonsprosjekt som krever langsiktig tenking og politisk vilje.