JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Krigen er et vendepunkt. Det er en ny tid i Europa»

Utenriksminister Anniken Huifeldt snakker i realiteten positivt om EU, men verken kan eller vil innrømme det, mener Kjell Werner.

Utenriksminister Anniken Huifeldt snakker i realiteten positivt om EU, men verken kan eller vil innrømme det, mener Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Krigen i Ukraina har endret det sikkerhetspolitiske bildet.

kjell.werner@anb.no

Dette var budskapet fra utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) da hun tirsdag holdt sin utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget. Det er nok bred politisk enighet om at bildet hun tegnet er dekkende for situasjonen Norge og Europa nå står overfor.

«Nå har vi en ustabil, uforutsigbar og dermed farligere russisk nabo i nord», sa utenriksministeren blant annet. Hun skimter et strategisk og sikkerhetspolitisk vendepunkt for Norden, og dermed også Norge. Ministeren viste til at alliansefrie Finland kan komme til å søke om Nato-medlemskap og at Sverige også kan følge etter. Da vil i tilfelle alle de nordiske landene ha ryggdekning fra den vestlige forsvarsalliansen.

Det er interessant å merke seg at den norske utenriksministeren ikke bare framhever Natos styrkede betydning som kollektiv forsvarsallianse, men også framhever EUs nye rolle som følge av at Russland har gått til krig mot Ukraina. «EU har samtidig fått ny og konkret relevans som sikkerhetspolitisk aktør», sa Huitfeldt. Hun begrunnet dette med vedvarende usikkerhet knyttet til den politiske utviklingen i USA. Dette vil ifølge ministeren bidra til «større europeisk egenvekt» i utformingen av europeisk sikkerhetspolitikk.

Dette budskapet må tolkes som en frykt for at Donald Trump, eller en likesinnet politiker, skal vinne fram ved det neste presidentvalget i USA. Langvarige krigshandlinger i Ukraina, hvor Natos rolle begrenser seg til å unngå eskalering og spredning, kan resultere i en tydeligere sikkerhetspolitisk arbeidsdeling mellom Nato og EU. Sagt i klartekst: EUs posisjon vil bli sterkere.

Krigen i Ukraina har ført til at det norske folket i enda større grad slutter opp om Nato. 96 prosent av de spurte sier nå ja til å videreføre Nato-medlemskapet. Og brorparten av velgerne til SV og Rødt er her på kollisjonskurs med Nato-motstanden som er nedfelt i disse partienes programmer.

På den annen side mener nordmenn flest fortsatt at EU-medlemskap er en dårlig idé. 74 prosent sier nei til norsk EU-medlemskap. Det viser en meningsmåling som TV2 offentliggjorde 1. mars – altså etter at krigen startet. Og for Ap/Sp-regjeringen er heller ikke EU-medlemskap aktuell politikk, snarere tvert om.

I så måte er det et tankekors at EU og Europa nå står mer samlet enn på lenge i en styrket sikkerhetspolitisk posisjon. EU har vist forbilledlig god besluttsomhet med kraftige sanksjoner overfor Russland.

Dette strafferegimet har Norge så sluttet seg til, uten å ha fått være med på beslutningene. Vi har stilt oss utenfor det gode selskap. EU tar den vanskelige jobben for oss. Utenriksminister Anniken Huitfeldt snakker i realiteten positivt om EU, men verken kan eller vil innrømme det.

Annonse
Annonse