Debatt
Kriminalomsorgen manglet 500 fengselsbetjenter allerede i fjor
Fengsler og friomsorgskontorer opplever flukt av ansatte.
Eirik Dahl Viggen
Mangelen på fengselsbetjenter er alvorlig underkommunisert.
Kriminalomsorgsdirektøren (KDI) var bekymret for at kriminalomsorgen kan mangle over 700 fengselsbetjenter innen ti år, det uttalte KDI-direktøren på TV2 tidlig i februar.
Det hun ikke sa, var at allerede i fjor manglet kriminalomsorgen over 500 fengselsbetjenter.
Tallene til direktøren baserer seg på at andelen fengselsbetjenter med avgang på særalder øker og at den blir høyere enn andelen aspiranter som tas inn på fengselsskolen.
I tillegg øker andelen fengselsbetjenter som finner andre yrker. Årsaken er mindre arbeidsbelastning og høyere lønn. Fengselsbetjenter er svært pålitelige og lojale, og ettertraktet utenfor kriminalomsorgen.
Det som ikke kommuniseres er, at konsekvensen av mangel på fengselsbetjenter er økende andel overtid, økende andel ufaglærte og økende andel vakante vakter og reduserte bemanningsplaner.
På Romerike, Norges største fengsel, økte bruken av overtid og ufaglærte fra 2022 til 2023 med 43 prosent. På Indre Østfold fengsel som er halve størrelsen av Romerike, var bruken av overtid og ufaglærte nesten like omfattende som på Romerike. Over 40 000 timer. På Sem fengsel gås annenhver vakt enten av ufaglærte eller overtid. Bruk av overtid og ufaglærte øker belastningene på de gjenværende fengselsbetjentene.
Totalt i kriminalomsorgen var godt over en halv million tjenestetimer i 2023 enten overtid eller ufaglært arbeidskraft. I tillegg var det et stort antall vakante vakter, men ingen vet hvor mange. Kriminalomsorgen har ikke etablert verktøy til å kunne måle omfanget til tross for styringsmulighetene det ville ha gitt.
Et annet forhold er at der det ikke er vakante vakter, er bemanningsplanen (grunnbemanningen) redusert til et minimum. Dette innebærer at fengselet ikke tåler fravær uten at det går utover oppgaver, gjøremål og aktivitet til innsatte. Tid til å prate med den innsatte, er det første som utgår.
Like ille hvis ikke verre, er det der oppgavene opprettholdes til tross for manglende betjening. Fengslene etablerer planer for hvilke tjenesteposter som skal utgå ved redusert bemanning, men oppgavene ved posten utgår ikke, men belastes andre tjenesteposter. Det spiller ingen rolle om risikovurderingen viser at bemanningen ikke er forsvarlig. Fengselet har ikke noe valg og belastningene øker enda mer.
Konsekvensen er mindre omsorg, mindre rehabilitering, mer isolasjon, mer utagering, mer vold, mer trusler, mer sykefravær som igjen bidrar til enda mer isolasjon, utagering, vold, trusler og sykefravær osv. Flere fengsler har et sykefravær i vakta på 20 prosent. Videre fortsetter kriminalomsorgen med innføring av merbelastende arbeidstidsordninger, da det er en aktør i virksomheten som mener at en utnyttelsesgrad på 99,84 prosent ikke er effektiv nok.
Kriminalomsorgen er mindre bærekraftig nå enn da Rambøll rapporten bekreftet omfattende psykiske belastningsskader hos ansatte i kriminalomsorgen for et halvt år siden. Styringssignalene fra Kriminalomsorgsdirektoratet er noe endret, men fortsatt vage. At ikke 560 000 timer overtid eller ufaglært i 2023 som alene er 335 årsverk har påvirket årets disponeringsbrev til regionene i større grad, er beskrivende for situasjonen. Det kommuniseres at vikarer skal reduseres, men det kommuniseres ikke at ledige turnuslinjer skal besettes eller at bemanningsplaner ikke skal reduseres. Den partssammensatte arbeidsgruppen som skal anbefale tiltak til direktøren er blitt en hvilepute. Arbeidet er avhengige av organisatorisk forankring og bekrefter alvorlige insentivproblemer og manglende organisatorisk evne og vilje til bemanning.