Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Ap/Sp-regjeringen vil ha en sterkere offentlig fellesskole. Derfor fjernes navnet friskoler. Nå skal alle ikke-offentlige skoler benevnes som private – uavhengig av om de mottar statsstøtte eller ikke.

Civita-leder Kristin Clemet mener det er mest hensiktsmessig å omtale de private skolene forskjellig, siden de er forskjellige. Derfor vil hun holde fast på navnet friskoler, for å skille dem fra det som fullt ut er private skoler uten offentlig støtte. Ikke så rart, når det var Clemet som innførte friskoleloven da hun var minister i Bondeviks andre regjering for tjue år siden.

Dagens regjering vil gå tilbake til skoleforliket som Ap, Sp, SV og KrF inngikk i 2007. Dermed blir friskoleloven gjort om til en ny privatskolelov.

Kunnskapsminister Tonje Brenna ønsker å kalle en spade for en spade: En privatskole er en privatskole. Da får det heller stå sin prøve at det kan virke forvirrende med to kategorier privatskoler som dekkes av det samme begrepet.

Rett skal være rett: Det er ikke bare snakk om et navneskifte. Muligheten til å opprette private profilskoler og yrkesfagskoler blir nemlig også fjernet. Disse to skoleslagene er nærmest parallelle tilbud til den offentlige skolen. «Elever som tidligere har møttes i de samme klasserommene, deler seg etter lommebok, talent og interesser», sier kunnskapsministeren.

Brenna hevder at Erna Solbergs regjering sørget for en dramatisk oppsplitting og privatisering av den norske fellesskolen. Hver eneste måned de siste ti årene har Norge fått én ny privatskole. Antallet slike privatskoler økte fra 268 til 346 i de åtte årene under Erna & co. Tilskuddet fra staten gikk opp fra 2,7 milliarder kroner til 6,2 milliarder.

Samtidig har det blitt tre færre offentlige skoler. Privatskoler, altså de som i flere år har blitt benevnt som friskoler, er 85 prosent finansiert av det offentlige. Hver gang en ny elev begynner på en slik privatskole, tappes kommunene og staten for penger som kunne ha blitt brukt på offentlige skoler.

Med dette som bakteppe synes det fornuftig av regjeringen å stramme noe inn på privatskoleregimet. På den annen side må det poengteres at den nye loven fortsatt åpner for privatskoler basert på livssyn og anerkjent pedagogisk retning – for å nevne de to viktigste kriteriene for statsstøtte.

Men regjeringen må gjøre enda mer for å begrense veksten i private skoler. Tonje Brenna varsler at det jobbes med å styrke lokale folkevalgtes mulighet til å si nei til privatskoler, slik regjeringen har lovet i Hurdalsplattformen. Parallelt må det tas grep for å styrke den offentlige fellesskolen.

Det er ikke nok å skifte navn. Kosmetikk bidrar bare til å dekke over virkeligheten.