Kjersti Barsok

Forbundsleder i NTL

Ingvild Vaggen Malvik

Leder av NTL Riksrevisjonen

Kunstig intelligens er på full fart inn i norsk arbeidsliv, men hvis du jobber i staten, er det mulig at KI er noe du har hørt om, men ikke sett noe til. Enda.

Riksrevisjonen publiserte en rapport om bruk av kunstig intelligens i staten tidligere i høst.

Den viser at det er langt igjen til vi når digitaliseringsministerens mål om at 80 prosent av offentlig sektor skal bruke kunstig intelligens innen 2025.

En av grunnene til det, er at viktige forutsetninger mangler. Det må ryddes i viktige personvernspørsmål, og vi trenger infrastruktur og data av god kvalitet.

Men kanskje enda viktigere er det med en offentlig debatt om hva vi skal bruke den kunstige intelligensen til, og hvordan vi skal ivareta viktige etiske prinsipper.

Akkurat som annen teknologi, kan den kunstige intelligensen brukes til å gjøre livet enklere for folk, sikre rettssikkerhet og likebehandling – eller det motsatte. Det er avhengig av hva den trenes opp til.

Manglende kontroll med kunstig intelligens felte den nederlandske regjeringen, fordi den urettmessig beskyldte tusenvis av nederlandske barnefamilier for bedrageri.

Skandalen førte med seg en omfattende debatt om kontroll og diskriminering, og demonstrerte tydelig at bruk av kunstig intelligens er politikk.

I arbeidslivet er det gjennomgående slik at det er lov til å forskjellsbehandle mennesker, om det foreligger et saklig grunnlag. Bevisbyrden for at algoritmene ikke fører til usaklig diskriminering, må hvile på den som tar teknologien i bruk.

Det betyr at verktøy som utvikles i statlige virksomheter må kunne overvåkes og testes. Jo flere som tar i bruk kunstig intelligens, desto større behov for kontrollmekanismer.

Kunstig intelligens kan utfordre rettssikkerheten vår.

Hva gjør vi når bilder og tale kan manipuleres? Hva vil det bety for rettssikkerheten at et lydopptak eller et bilde alene ikke er tilstrekkelig bevis, og hvordan vil det påvirke arbeidsmetodene til statlige tilsynsetater?

Arbeidstilsynet har utviklet en KI-modell for å plukke ut mulige tilsynsobjekter. Kunstig intelligens kan være et nyttig verktøy for å ha tilsyn der det kan ha størst effekt.

Men hva om samme tankegang brukes på mennesker? KI anvendt på virksomhetenes egne data, kan for eksempel brukes til å anslå hvem som vil være sykemeldte eller begå misligheter.

Det er naivt å tro at slike analyser ikke vil påvirke hvordan ansatte blir behandlet eller hvilke karrieremuligheter de vil ha.

Derfor er det viktig at ansatte har reell medbestemmelse på arbeidsplassen, og at fagbevegelsen er med på å sette de overordnede rammene, i tråd med intensjonene i hovedavtalen.

Kunstig intelligens er verktøy som kan hjelpe oss, men vi må vite hva vi gjør, og regulere det på en god måte. Til det trenger vi mennesker, og vi trenger kompetanse. Og vi trenger god kvalitet på data.

Kanskje behøver vi etter hvert færre hender på noen områder, men på andre vil behovet øke. Vi trenger både jurister, teknologer, språkkyndige, og statlige institusjoner.

Og vi trenger at Riksrevisjonen holder et overordnet oppsyn med at det forvaltningen gjør, er det Stortinget har vedtatt.

Norsk er et bitte lite språk i verdenssammenheng, men vi må ha språkmodeller som forstår oss, og som forstår hva som er det viktige innholdet i en setning.

Offentlig virksomhet må følge språkloven, og skal bruke, utvikle og styrke bokmål, nynorsk og samiske språk.

Det betyr at teknologien må tilpasses norske behov, noe som også er viktig for å verne om den norske samfunnsmodellen.

Kunstig intelligens som er trent av et internasjonalt selskap på eksempelvis amerikanske data, vil ikke nødvendigvis være direkte overførbar til norske forhold.

En KI-modell som vurderer tilsynsobjekter for et statlig tilsyn, må vite hva nasjonal lovgivning angir som uakseptabelt for en virksomhet.

Dette er særlig viktig i arbeidsmiljøspørsmål, hvor den norske modellen er i den internasjonale eliteklassen for vellykkede eksempler på høy produktivitet kombinert med vern av arbeidstakerne.

Fagbevegelsen i Norge har vært en viktig bidragsyter til teknologisk utvikling. Norges produktivitet er nøye knyttet til at vi har tatt i bruk tekniske løsninger som har frigjort arbeidskraft fra rutinepregede arbeidsprosesser.

Det er en utvikling vi skal fortsette. Og nettopp derfor er det viktig at kunstig intelligens styres.