JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

«La oss tenke forebyggende og endre sosialhjelpen»

Nav forventer et økt behov for sosialhjelp når mange mister retten på dagpenger senere i år og i 2022, skriver Frøydis Petersen Jensen.

Nav forventer et økt behov for sosialhjelp når mange mister retten på dagpenger senere i år og i 2022, skriver Frøydis Petersen Jensen.

Ole Palmstrøm

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
De veiledende satsene for sosialhjelp må heves. Det bør også settes ned et utvalg av eksperter til å vurdere om kommunene stiller for strenge krav for rett til sosialhjelp og med dette bryter menneskerettighetene.

Mandag morgen ble statistikken over sosialhjelp oppdatert. De nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet på sosialhjelp har gått ned fra 2019 til 2020. At antallet på sosialhjelp ikke har økt under pandemiens første år, har sammenheng med at regjeringen har forlenget retten til dagpenger for permitterte og ledige.

Derimot forventer Nav et økt behov for sosialhjelp når mange mister retten på dagpenger senere i år og i 2022. På sikt vil altså flere kunne havne på sosialhjelp.

Mye lest: Ett år siden Norge stengte ned: Se den eksplosive utviklingen i ledigheten

Fattigdoms- og helseproblemer

Den forventede økningen i sosialhjelpsmottakere er kritisk, fordi dette er en gruppe som er utsatt for fattigdoms- og helseproblemer.

Levekårsundersøkelsen viser at de som mottar sosialhjelp er blant dem som sliter mest med fattigdom. Blant annet opplevde 46 prosent av sosialhjelpsmottakerne i 2019 det som vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes – sammenlignet med 6 prosent i hele befolkningen.

At sosialhjelpsmottakere er utsatt for fattigdom bidrar negativt til deres fysiske og psykiske helse. 22 prosent av mottakerne i 2019 hadde ikke råd til å gå til tannlegen. I hele befolkningen gjaldt dette bare 5 prosent, og resultatet er ulikhet i tannhelse. Økonomiske problemer, som manglende mulighet til å betale skyhøye leiepriser, bidrar også til stress og depresjon.

Mye delt: 15.000 koronaledige risikerer å miste jobben for godt: – Dette har jeg advart mot siden i fjor

Lave satser og strenge krav

Mye av forklaringen på at de på sosialhjelp er utsatt for fattigdom, ligger i at satsene er for lave i forhold til hva det koster å leve i Norge. Referansebudsjettet viser hva et akseptabelt forbruksnivå koster. For en enslig mann mellom 31 og 50 år er dette på 10.350 kroner, uten boutgifter. Derimot viser statens veiledende satser for sosialhjelp et beløp på kun 6.450 for en enslig voksen i 2021.

Noen kommuner stiller for strenge krav til de som søker om sosialhjelp. Velferdsalliansen erfarer at flere blir tvunget til å tømme alle sparekontoene sine og selge verdier som bil og bolig for å få rett på hjelp. Ved å måtte være helt på bunn før man kan få sosialhjelp, som har urettferdig lave satser, blir mange skjøvet ut i fattigdom. Dette er lite hensiktsmessig.

Ett år med pandemien: Over 1100 har søkt Nav om å få godkjent covid-19 som yrkessykdom

Tenke forebyggende

Selv om regjeringen har satt av mange milliarder til tiltak for å få folk i jobb, er det samtidig nødvendig med et system som sikrer inntekt til de som ikke jobber. Med en rekordhøy arbeidsledighet og konkurranse om jobbene, har viktigheten av dette blitt tydeliggjort.

Velferdsalliansen mener at regjeringen bør tenke forebyggende og endre sosialhjelpen før antallet mottakere eksploderer. I et rettferdig og inkluderende land som Norge bør alle sikres en inntekt til et verdig liv. Tiden er inne for at vi gjør noe med satsene og kravene for sosialhjelp.

Warning
Annonse

Flere saker

Annonse