JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Laks er ikke som olje»

Prosessen rundt denne saken har vært dårlig, skriver Kjell Werner.

Prosessen rundt denne saken har vært dårlig, skriver Kjell Werner.

Håvard Sæbø

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Laksebaronene bør betale en ny skatt med glede, men regjeringen må ikke la det gå prestisje i modellen for hvordan.

kjell.werner@anb.no

Regjeringens forslag til lakseskatt har skapt store bølger.

Oppdrettsselskapene er på krigsstien. Det varsles permitteringer for å få politikerne til å forstå alvoret i situasjonen.

Men finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vender det døve øret til.

Oppdrettsbransjen kan, med rette, beskyldes for å mele sin egen laksekake.

De største oppdrettsselskapene hadde i fjor et samlet overskudd på 18 milliarder kroner, og eierne tok ut 7,2 milliarder i utbytte.

Derfor er det ikke mer enn rett og rimelig at disse selskapene bidrar mer til fellesskapet. Laksebaronene bør betale en ny skatt med glede.

Regjeringen foreslår å innføre 40 prosent grunnrenteskatt på oppdrett av laks og ørret. Dette skal komme på toppen av 22 prosent normal selskapsskatt.

Problemet er at den foreslåtte grunnrenteskatten slår uheldig ut. Skatten skal nemlig beregnes ut fra en teoretisk normpris på laks, fastsatt på børsen ut fra best betalt laks.

Utfordringen er at mye av laksen blir solgt på lange kontrakter til en lavere pris.

Den foreslåtte grunnrentemodellen vil også hemme industriell aktivitet på land.

I dag er det nemlig slik at den svært lønnsomme oppdrettsvirksomheten finansierer investeringer på land i form av slakteri, settefiskanlegg og ikke minst foredling av fisken.

Men den nye modellen setter en stopper for dette. Det er stor fare for at videreforedling i enda større grad vil skje i andre land.

Skatt på grunnrente er ingen ny oppfinnelse. Norge har hatt en slik skatt på vannkraft og oljevirksomhet i årevis.

Det handler om utnyttelse av en naturressurs. Slik sett er det logisk at også oppdrettsnæringen blir skattlagt tilsvarende.

Men laks er ikke det samme som olje. Verdikjeden er forskjellig.

Derfor blir det galt når byråkratene i Finansdepartementet overfører oljemodellen på fiskeoppdrett.

Regjeringen har beregnet at staten vil få inn mellom 3,6 og 3,8 milliarder i året ved å kreve grunnrenteskatt på fiskeoppdrett.

En bedre ordning vil være å åttedoble gjeldende produksjonsavgift. Det er ubyråkratisk og vil i tilfelle gi fire milliarder i statskassa.

Bransjen bør glatt si ja til et slikt nivå. Og kall det gjerne grunnrenteskatt. Poenget er at en slik avgift ikke vil ha de negative utslagene som regjeringens foreslåtte modell.

Finansminister Vedum har omsider innkalt de fem største oppdrettsselskapene til et møte fredag.

Prosessen rundt denne saken har vært dårlig.

Bransjen føler at den ikke har blitt invitert til en skikkelig dialog. Finansdepartementet er problemet. Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) er tvunget til å spille annenfiolin.

LO-familien ser også ut til, litt selvforskyldt, å komme for sent inn i prosessen.

Regjeringen bør ikke la det gå prestisje i modellen for lakseskatt. Det viktigste bør være nivået på skatten.

Det beste må ikke bli det godes verste fiende.

Kommentar: «De ansatte er redde for jobbene sine. Det bør regjeringen ta på høyeste alvor»

Annonse
Annonse