Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Regjeringen fant en overraskende god løsning på lakseskatten.

Et forlik med Venstre og partiet Pasientfokus sikrer flertall for grunnrenteskatt på havbruk. Nå blir skatten riktignok vedtatt med knappest mulig overvekt på Stortinget, men flertall er flertall.

Høyre var lite samarbeidsvillig. Dermed ble det dessverre ikke noe bredt politisk forlik, som ville gitt forutsigbare rammevilkår også om det blir borgerlig flertall ved neste stortingsvalg.

På dette grunnlaget lå det i kortene at regjeringspartiene måtte forhandle med SV om lakseskatten – noe som fort kunne ha endt opp med en høyere skattesats.

Men regjerningen ville de annerledes. Og vendte seg i stedet til Venstres åtte stortingsrepresentanter og den enslige svalen som representerer Pasientfokus i nasjonalforsamlingen.

Lakseskatten blir dermed på 25 prosent, ikke 35 slik regjeringen foreslo. Det hører med til historien at SV vil gå opp til 48 prosent lakseskatt. Grunnrenteskatten på havbruk kommer på toppen av 22 prosent ordinær selskapsskatt.

Havbruksnæringen går svært godt. De økonomiske resultatene til de store lakseselskapene taler sitt tydelige språk, og eierne henter ut store utbytter i tråd med dette.

Derfor er på høy tid at oppdrettsselskapene blir pålagt grunnrenteskatt. Det handler om å skattlegge fellesskapets naturressurser når de blir utnyttet.

Parallellen til vannkraften og oljevirksomheten er klar. I årevis har kraftselskapene måttet betale grunnrente for å kunne hente ut energien i våre vassdrag. Det samme har vært tilfelle for olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel.

Derfor er det logisk at også oppdrettsselskapene betaler for å «låne» havområder.

Størrelsen på lakseskatten kan selvsagt diskuteres. Her er det ikke så lett å finne fasiten. Næringen vil uansett klage.

25 prosent lakseskatt synes å være et fornuftig balansepunkt. Det er grunn til å merke seg at Fellesforbundets leder Jørn Eggum er fornøyd. Han tenker nok både på framtiden til medlemmene som jobber i havbruksnæringen og på statens behov for skatteinntekter.

Det var et smart trekk av regjeringen å vende seg til Venstre og Pasientfokus. Gjennom dette grepet ble det slått en kile inn i den borgerlige leiren. Samtidig klarte Ap/Sp-regjeringen å gjøre seg litt mindre avhengig av SV.

Ulempen er at forhandlingsklimaet har blitt forsuret. Det kan ha sin pris i form av et hevngjerrig SV når det skal skapes flertall om statsbudsjettene. Den første testen får vi i den pågående dragkampen om justeringen av årets statsbudsjett.  

Samlet sett framstår imidlertid Jonas Gahr Støre & co nå mer næringsvennlig enn omdømmet som har blitt skapt.

Lakseskatten blir innført, og nivået blir det vanskelig å ta reelle omkamper om. Høyre og SV bør innse at løpet er kjørt.

Ingen er tjent med at det skapes ny usikkerhet.