Gro Harlem Brundtland, Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre. (Arkivfoto)
Terje Pedersen / NTB
Kommentar
«Landet som glemte at det var sosialdemokratisk»
Vi kan ikke late som om sosialdemokrati er noe annet enn et spleiselag.
Mange land ser med misunnelse på Norge og Norden.
Økonomimagasinet The Economist har døpt den nordiske velferdsstaten for den neste «super-modellen». Det er kombinasjonen av økonomisk vekst, lav ulikhet og høy tillit som lokker frem superlativene.
Men for alle som har fulgt den politiske debatten i Norge den siste tiden, er det lite hurra å spore. Noen er bekymret over at strømregningen blir høyere. Andre at skatteregningen blir det.
For noen er det så trangt at inntekten rett og slett ikke strekker til det aller nødvendigste. Og regjeringen stuper på målingene.
De fleste merker at det er trangere økonomisk for tiden, og det er jo ikke noe gøy. Men det er heller ikke sånn at politikerne våre har bestemt at prisene skal skyte i været akkurat nå. Som en del av verden er også vi påvirket av det som skjer der ute.
En sterk stat, et godt sikkerhetsnett og små forskjeller, har gjort at vi har håndtert tidligere økonomiske kriser relativt godt og at konsekvensene av dem ikke har slått ut så hardt som i mange andre land.
Det gjør de heller ikke nå, selv om det kan være grunn til å spørre om det ikke rammer litt hardere enn før.
Vi som er så heldige å bo i Norge, bør anerkjenne at vår modells suksess ikke kan tilskrives at vi er født med høyere tillitsnivåer eller som mer rettferdige mennesker enn andre, men fordi vi har valgt den.
Først og fremst gjennom opprettelse av institusjoner og måten vi organiserer samfunnet på.
Vi organiserer oss på arbeidsmarkedet og forhandler lønn og konflikter i fellesskap. Det gir høy produktivitet og lav ulikhet.
Vi organiserer offentlig og privat sektor slik at vi får mest mulig ut av det bedriftsøkonomiske og det samfunnsøkonomiske.
Vi har valgt en universell velferdsstat der alle betaler inn, får muligheter, og hjelp når det er behov.
Vi ser på det som et gode at direktørens datter og håndverkerens sønn går på samme skole. At de begge har tilgang til de samme utdanningene og helsetjenestene. At vi har fellesarenaer og at det ikke er for stor forskjell på oss bidrar til høy tillit.
For å kunne bevare den, er det viktig å vite hva mekanismene i modellen består av. Og det er litt som med kjærligheten – vi må velge den hver dag.
Små forskjeller står helt sentralt i modellen. Vi oppnår mindre forskjeller gjennom koordinerte lønnsforhandlinger, gjennom en universell velferdsstat og gjennom et omfordelende skattesystem.
Lenge har modellen blitt smurt av gode tider og oljepengebruk. Og det virker som det har festet seg et inntrykk hos en del at det er mulig å få i pose og sekk. God velferd, lav ulikhet, skattekutt og lønnsfest.
Det er lett å glemme at den norske modellen er et spleiselag som forutsetter at alle bidrar.
Lenge har det blitt snakket om at det vil bli strammere. Nå slår blant annet eldrebølgen inn for fullt. Og da tvinger det seg frem et valg.
Ønsker vi å opprettholde den norske modellen med en offentlig finansiert velferdsstat med gratis utdanning, felles helsevesen, gode skoler, infrastruktur og sikkerhetsnett også i fremtiden, vil det kreve noe av oss.
Siden 80-tallet har ulikheten økt. Økende ulikhet er ikke forenlig med det tillitsbaserte, trygge og produktive samfunnet vi har nytt så godt av.
Regjeringen skjønner dette. Og derfor gjør de det som må til for å sikre budsjettet og arbeider for å snu ulikhetsutviklingen.
Det gjør mer vondt, og det blir mer bråk av å øke skattene enn å senke dem. Det visste vi fra før. Derfor er skatteøkningene i hovedsak blitt lagt på de aller aller rikeste og de aller aller mest lønnsomme næringene. De fleste har faktisk fått lavere skatt.
En ansvarlig regjering, som fortsatt ønsker den norske super-modellen, er nødt til å ta grep. Da kan ikke vi som innbyggere late som om sosialdemokrati er noe annet enn det der er: et spleiselag.
Der utfordringer løses best sammen, og der alle får like muligheter er et bedre samfunn for alle. Der velferd rettferdiggjør et høyere skattenivå. Alle får noe igjen for det.
I årets budsjett er det enkelt å peke på gratis skolefritidsordning, billigere barnehager, økt barnetrygd og begynnelsen på en lenge etterlengtet tannhelsereform.
Alternativet er at bare de som har råd, kan skaffe seg god utdanning og helse.
Det er et annet Norge enn det som hylles internasjonalt.
Denne kommentaren ble først publisert hos Agenda Magasin
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh