Svein Yngve Madssen

– Du vet at du har tre flasker ketsjup i kjøleskapet? Alle er Idun.

– Ja, svarte han, men alle er ikke fulle.

Den unge mannen elsker å lage mat, men det forklarer ikke at kjøleskapet er stappfullt.

Jeg kjenner meg igjen. Her om dagen oppdaget jeg at det var fire nye glass med salsa i skapet. I motsetning til resten av landet spiser vi nesten aldri taco eller andre retter som egner seg med salsa. Hvordan er det da mulig at vi har begynt å hamstre salsa? I gjennomsnitt kaster hver nordmann rundt 43 kilo mat hvert eneste år. Jeg må innrømme at vi bidrar i alt for stor grad til det tallet.

Løsningen er hos våre mødre, i hvert fall for de av oss som har passert middagshøyden. Når vi besøker min mor hender det at vi kjøper mat hos den lokale thai-restauranten og tar med hjem til henne. Det er solide porsjoner som vi sjelden spiser opp. Da pleier vi å spøke med at nå har hun og bikkja mat resten av uka. Og det er nesten sant. Mat kastes ikke; rester havner i kjølskaper eller frysen.

p

Slik er det også hos svigermor. Etter mange år alene har hun sine faste vaner. Og her snakker vi heller ikke om fråtsing. Hun koser seg med kaffekoppen og brødskiva til frokost med en skive gulost. Hun nyter glasset med melk eller biola til kvelden. Spiser hun en halv appelsin, pakkes resten inn i plast.

– Brødet er best når det er noen dager gammelt, sier hun, og mener det.

En av mine synder er å kaste halve brød; jeg mener bestemt at ferskt brød er en av de luksusene jeg fortjener. De eldre kvinnene henter derimot oppskårete brødskiver fra fryseboksen med den største selvfølge.

Og de har naturligvis rett. Det er ikke snakk om å være sparsommelig eller gniet. Det er snakk om å bruke hodet og sunn fornuft. Vi må ikke fråtse for å ha det godt. Vi må lære å glede oss over de enkle tingene. Og ikke minst er det grunn til å fundere over hvordan det er mulig å ende opp med fire uåpnete salsa-glass som vi aldri kommer til å bruke.