JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar:

«Ledigheten bekymrer»

Den registrerte arbeidsledigheten ved Nav øker igjen.

Den registrerte arbeidsledigheten ved Nav øker igjen.

Tormod Ytrehus

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Arbeidsledigheten øker igjen.

kjell.werner@anb.no

Nå er det registrert 196.300 ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Det utgjør 6,9 prosent av arbeidsstyrken og er 9.300 flere enn ved utgangen av oktober. Strengere smitteverntiltak treffer mange av landets bedrifter hardt. Antallet arbeidssøkere øker for første gang siden april, og ledigheten øker mest blant de yngste. Ledigheten har økt i alle landets fylker.

Nav-direktør Hans Christian Holte sier at langtidsledigheten er på et urovekkende høyt nivå. Han spår at det vil ta lang tid før ledigheten er nede på nivået som var før korona-pandemien rammet oss. Arbeidsledigheten er riktignok halvert siden toppen ved påsketider, men ledigheten er fortsatt høy i norsk målestokk. Og nå er altså ledigheten på vei opp igjen. Hovedårsaken er at det har blitt flere permitterte. Nå er det 61.500 som er helt eller delvis permittert, 6800 flere enn måneden før.

En større andel av NHOs medlemsbedrifter melder om lavere aktivitet, sammenliknet med måneden før. Reiselivsbedrifter, luftfarten og restauranter er hardest rammet. En økende andel frykter konkurs. 16 prosent av bedriftene har problemer med å betale regninger.

Den andre smittebølgen har rammet landet vårt hardt. Smitteverntiltakene har derfor blitt strammet inn. Det er stor forståelse i den norske befolkningen for at vi nå må ta oss litt ekstra sammen for å få smitten bedre under kontroll. Store deler av næringslivet blir dermed latt i stikken. Det er dessverre ikke til å unngå. Andre deler av næringslivet blir skadelidende av at pandemien herjer verden over. Lyspunktet i andre enden av tunnelen er at vaksiner snart er på vei.

Det er et stort problem for mange bedrifter at de må vente helt til januar for å få penger fra den siste krisepakken. Fra regjeringshold blir det hevdet at de aktuelle bedriftene kan få lån i banken for å komme over kneika fram til januar. Problemet er bare at bankene likevel vender tommelen ned i mange tilfeller. «Garantien» fra staten hjelper fint lite.

Regjeringen burde ha holdt fast på modellen for kontantstøtte slik den var i vår. Da var det Skatteetaten som sto for et tilnærmet automatisert system som innebar at krisepengene raskt kom på bedriftenes konto. Nå blir det dessverre bygget opp et nytt system som skal forvaltes av Brønnøysundregistrene. Dette er årsaken til at krisepengene tidligst er på konto i januar. Mens gresset gror, så dør kua.

Den økende arbeidsledigheten gir stor grunn til bekymring. Det er spesielt viktig å unngå at unge voksne blir sendt ut i langvarig utenforskap.Ellers kan veien tilbake til arbeidslivet bli ekstra tung.

Annonse
Annonse