HIERARKI: – Det er mange eksempler på virksomheter der kvinner dominerer i bunnen av hierarkiet, men skalles av på vei mot toppen. Slikt blir det lønnsforskjeller av, skriver likestillingsombud Hanne Bjurstrøm.
Adrian Nielsen
Kronikk:
Likt arbeid lønnes fortsatt ulikt
For alle som har lett etter et nytt likestillingsverktøy å snakke om under årets 8. mars-arrangement, er den forsterkede aktivitets- og redegjørelsesplikten gode nyheter.
Fra 1. januar i år er arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt utvidet. Aktivitets- og redegjørelsesplikten betyr at alle offentlige virksomheter og private virksomheter over 50 ansatte skal kartlegge likestillingssituasjonen i virksomheten. Ombudet har fått ansvar for oppfølging og veiledning om plikten.
Har kvinner og menn i Norge lik lønn? Har etnisitet eller religion betydning for arbeidsforholdet? Hva med nedsatt funksjonsevne? Hvordan påvirker seksuell orientering mulighetene arbeidstakerne har? Dette er spørsmål som den forsterkede aktivitets- og redegjørelsesplikten skal bidra til å få svar på.
ARP, som plikten kalles i fagmiljøene, betyr at virksomhetene skal kartlegge en rekke forhold, deriblant lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Det er lett å tenke at ulikelønn er en problemstilling vi er ferdig med. I fjor viste imidlertid tall fra SSB at gjennomsnittskvinnen i Norge tjener om lag 89 prosent av gjennomsnittsmannen.
Noe av dette skyldes at kvinner og menn jobber med ulike ting, og i ulike bransjer, men det er ikke hele bildet. Core – Senter for likestillingsforskning har i flere år på rad gjennomført en sammenligning av kvinner og menn som jobber i samme yrke, i samme næring, i samme sektor, som har like lang utdanning og er like gamle. I 2017 fant de ut at kvinners timelønn var 8 prosent lavere enn menns. Dette er uforklarte forskjeller vi må få på bordet og gjøre noe med for å kunne si at vi har likelønn, og både arbeidsgivere og arbeidstakere er tjent med mer kunnskap om dette.
Vi må også forstå mer om hvorfor kvinner og menn fremdeles befinner seg i ulike deler av hierarkiet i en virksomhet. Det er mange eksempler på virksomheter der kvinner dominerer i bunnen av hierarkiet, men skalles av på vei mot toppen. Slikt blir det lønnsforskjeller av. Sist, men ikke minst, må vi finne ut om kvinner og menn i samme virksomhet kan stå i fare for å få ulik lønn selv om de utfører arbeid av lik verdi.
Bestemmelsene om lønnskartlegging i den forsterkede plikten er ment å adressere alle disse utfordringene. Dette gjøres blant annet gjennom kravet om å rapportere gjennomsnittlige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på de ulike nivåene i virksomheten, ved å kartlegge antall fra hvert kjønn på hvert nivå. I tillegg må stillingskategorier vurderes opp mot hverandre for å se om de faktisk kan anses å være arbeid av lik verdi.
LOs tillitsvalgte blir viktige i arbeidet med lønnskartleggingen, der dere skal sikres mulighet til å delta i planleggingen og evalueringen av arbeidet. Nå arbeider myndighetene med å utarbeide veiledningsmateriell som hjelpemiddel til dette.
Plikten retter også oppmerksomhet mot andre viktige grunnlag. Arbeidsgiver skal, sammen med de tillitsvalgte, kartlegge risiko og hindre for likestilling også når det gjelder graviditet, foreldrepermisjon, adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion og livssyn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne. Risikovurderingen skal gjøres i hele bredden av personalpolitikken, fra rekruttering til utviklings- og opplæringsmuligheter.
Kjønnsbasert vold, trakassering og seksuell trakassering er tatt inn i den forsterkede plikten som områder arbeidsgiver skal jobbe for å forhindre. For enkelte LO-forbund som organiserer bransjer der deltid er en utfordring, er det også nyttig å kjenne til at plikten er styrket ved at arbeidsgiver må kartlegge ufrivillig deltid annethvert år.
Den forsterkede aktivitets- og redegjørelsesplikten har fått kritikk for å være en ekstra byrde for arbeidsgivere, men etter vår mening gir den heller rom for arbeidsgiver og tillitsvalgte til å vurdere forholdene på egen arbeidsplass på nytt. Er det en fare for ikke å få jobb hvis en har nedsatt funksjonsevne hos oss? Kan en person med en bestemt seksuell orientering oppleve utfordringer i arbeidsmiljøet? Er det risiko for at en gravid kvinne ikke får en prosjektstilling? Hvorfor er det sånn, og hva kan gjøres med det?
Tillitsvalgte må derfor på banen, først og fremst fordi det gir en mulighet til å samarbeide, utarbeide og tolke resultatene av kartleggingen, og sammen med sine arbeidsgivere finne ut av hvor skoen trykker. I private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte er tillitsvalgte spesielt viktige. For at disse virksomhetene skal omfattes av den forsterkede plikten, må nemlig én av partene kreve det. Ettersom veldig mange arbeidsplasser i Norge finnes i nettopp små og mellomstore bedrifter, er det ingen grunn til å la sjansen gå fra seg til å kreve at virksomhetene skal arbeide etter ARP.
Mange arbeidsplasser jobber godt med likestillingsarbeid, og vil derfor ikke finne endringene spesielt krevende. Noen vil likevel avdekke forhold som er til hinder for likestilling eller en risiko for diskriminering, uten at dette skyldes vond vilje. Da blir det viktig å huske at åpenhet for utfordringer er med på å gjøre arbeidslivet bedre for både nåværende og kommende arbeidstakere. I en tid der mangfold, inkludering og likestilling får stadig mer oppmerksomhet, er det enkelt å argumentere for at en rent «rulleblad» i tråd med lovgivningen er lønnsomt.
Vi håper aktivitets- og redegjørelsesplikten er en motivasjon for både arbeidsgivere og tillitsvalgte. Målet må være å gjøre plikten overflødig, men vi er absolutt ikke der ennå.
Det er mange eksempler på virksomheter der kvinner dominerer i bunnen av hierarkiet, men skalles av på vei mot toppen.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer